Maks & Paps

Møt Maks & Paps. Maks er en herlig Golden Retriever som viser sine krumspring og utvikling, og en hverdag fylt med glede og engasjement, mens Paps, Kristen L. Skogrand, fører pennen.

Paps og Maks - et uovervinnelig team.

LEVENDE MORGENMEDISIN ... ved dagens start.

Paps har latt seg fascinere av noe spesielt med meg han.  Det berører også hans tilstand, og evne til å komme i gang hver dag tross smerter. De som herjer ekstra hardt om natten. Og samler seg opp slik at dagens første par timer blir en helt spesiell "test". Litt som en "manndomsprøve" hver morgen p.g.a. "brutal smerteopphopning". Ekstra viktig er tidsspennet fra han tar første runde med en kraftig smertelindrende miks hver morgen, til denne gradvis virker. Slik at "trykket" i hvert fall går litt ned. Og det er mulig å bevege seg litt noenlunde kontrollert.

Selv om Paps i mange år har øvd inn et sett med veldokumenterte mentale og emosjonelle ferdigheter, som gjør den avgjørende LEVE-MED evnen bedre, merker han noe genialt i hvordan han og lille meg spiller på lag hver morgen nå. Noe unikt og viktig. Potensielt avgjørende på sikt.

Paps sier at jeg er "ekstra myk, varm og varsomt kosete" når jeg våkner i hønseotta' han. Hver dag. Jeg liker å ha tid til å våkne opp. Og jeg elsker å få VÆRE DER PAPPA'N MIN ER. Helst så vi kan sove og hvile sammen litt også. Gjerne de siste 1-2 timene før vi virkelig starter den nye dagen. - "Bare litt til please...", på en måte... "før vi girer opp og girer om". Vi har jo en ny dag å forme da. Til vårt og andres beste, vet du.

Paps elsker det han også. Og lar seg visst fascinere av at veslevalpen (meg det!) gjerne kan drive sånn å småsusse, slikke hånden, gi snutekos og få deilig mage- og morgenklø-kos tilbake - LENGE. Oftest lenge før jeg endelig sier i fra om at jeg faktisk må tisse ute til og med.

I diktet Paps delte for noen uker siden beskrev han hvor store og viktige de øyensynlig små forskjellene kan være. Det heter "LITT LETTERE FAKTISK". Og beskriver styrken i trygge både-og, heller enn rigide og oftest urealistiske enten-eller. Det syvende og siste verset går slik:

Tenk; endelig litt lettere å hvile trygt.

Litt lettere å stå opp igjen.

Litt lettere tross uro; å lande mykt.

Litt lettere faktisk; du blir min nye venn!

Pappa'n min finner det enda litt lettere å gå hver ny, krevende morgenstund i møte nå. FORDI JEG ER DER. Og fordi jeg vil gi OG få myk, varmende og kosete oppmerksomhet før NOE annet hver morgen. Før valpelek og spillopper til og med.

Så nå har Paps gitt meg enda et nytt KALLENAVN han. Tenk det da. "Kjært barn" og sånn, heter det vel. MAKS - min levende MORGENMEDISIN" kaller han meg. Visstnok den beste morgenmedisinen han kan tenke seg.

Er det rart jeg er klar til å vekke pappa'n min mykt hver morgen, eller?! Så vi begge får en best mulig start på dagen. Og en så forutsigbar og trygg reise som mulig, time for time. Hver dag liksom. Sammen.

Ingenting er så godt som å sove sammen med et kosete pelsdyr, mener Paps.

Følg gjerne Maks og Paps sine daglige krumspring på Facebook