Han er oppvokst på Nedre Karlsvik og på Kibneb, og er lommekjent i skogen rundt. Få kjenner Slagenmaleren og folkene han malte der bedre enn Ragnar H. Roberg.
Ragnar H. Roberg og datteren Anita Roberg, som er gift Hytten, foran et maleri av Sven Jørgensen med utsikt til Blixekilen og Hytten gård helt til høyre på bildet. Der var maleren innlosjert i mange år.
Det er ikke mange som har Ragnar H. Robergs ekspertise på lokalhistorien i Østre Slagen. Han er en av nestorene i Tunsberg Historielag og kjenner Essoskogen fra Karlsvika til Blixekilen som sin egen bukselomme. Forresten så heter det ikke Essoskogen, skogen heter Bakkeskaugskauen, i følge Ragnar, oppkalt etter Bakkeskaug gård som lå like ved parkeringsplassen på Esso. Det var før oljeraffineriet fjernet nesten alle spor etter gårdsdrift og feriekolonier i skogen.
Nestoren nærmer seg 90 år og har storparten av sitt voksne liv bodd på Duken på Nøtterøy, der vi besøker han denne ettermiddagen. Ragnar, som stolt bærer mellomnavnet Harry, er kunnskapsrik og interessert, fortsatt oppegående, om enn noe svak i røsten og dårlig til beins. Historieinteressert har han alltid vært og husken er det ingenting i veien med.
Interessen for Slagenmaleren kom etter barneårene i Bakkeskaugskauen, der Sven Jørgensen (1861 – 1940) vandret omkring og malte folket som bodde «i de lave stuer» i skogen. Det var fiskere, bønder, sjøfolk og fattigfolk. Ikke at Ragnar kan huske det, han var bare fem år da maleren døde, men han husker godt at moren snakket om han. Han var en einstøing, fortalte hun. Kona til Slagenmaleren døde jo i 1925 og de fikk ingen barn, forklarer Ragnar.
Slagenmaleren bodde først på gården Hytten nær Blixekilen, og det var der han traff kona si, som var datter på gården. Da Sven Jørgensen giftet seg flyttet han opp til Tufta sammen med kona Nikoline Mathilde. Småbruket lå lenger opp i Åsen og de kalte stedet for Fagertun, forteller Ragnar, som kan huske at han var på epleslang på Tufta som guttunge. Muligens levde Sven Jørgensen fortsatt da?
Hvem var Slagenmalerens modeller?
I mange år har Ragnar interessert seg for Slagenmaleren og samlet opplysninger om ham og bildene han malte. Han har kartlagt hvem som satt modell på de mest kjente bildene til Slagenmaleren. Det har nærmest blitt en livsoppgave.
- Det har vært liten interesse for Sven Jørgensen i vår tid og jeg syns det var viktig å finne ut mest mulig om ham og modellene han brukte, før det var for seint, nikker han.
Hjemme hos seg har Ragnar to store malerier av Sven Jørgensen. Begge er malt på Tufta og viser gårdsveien fra Fagertun og ned mot Blixekilen og Hytten. Maleriene ble kjøpt på auksjonsforretningen Blomquist for ikke så mange år siden og er et kjært eie.
Bildet Arbeidsløs er Sven Jørgensens mest kjente. Bildet ble malt i 1888 i en stue på Jordfallet og viser en arbeidsløs mann som sitter og stirrer ut i håpløsheten med kona og to små døtre rundt seg. For dette maleriet fikk Sven Jørgensen bronsemedaljen på Verdensutstillingen i Paris i 1889 i konkurranse med mange av datidens største kunstnere. Familien som er avbildet var ikke så fattige som bildet kunne tilsi. Mannen på bildet het Anton Kristiansen (f.1860) og var omtrent like gammel som Sven Jørgensen. Han var hvalskytter og det er hans kone Ella (f.1855) som sitter med datteren Ingerta (f.1884) på fanget, mens storesøster Kristine (f.1882) leker med en dukke på bordet. Ekteparet fikk fem barn til: Anna
(f.1887), Emma (f.1889), Olga (f.1891), Sigurd (f.1896) og Einar (f. 1899).
Dessverre omkom Anton som følge av magesykdom ombord på frakteskipet DS Darro i 1918, bare 58 år gammel, kan Ragnar fortelle. Da ble det tyngre tider for Ella, som ikke hadde annen inntekt å lene seg på enn mannens. Hun livnærte seg av flyndrefiske som hun fanget på Slagentangen. Deretter gikk hun gjennom skogen til Volden og tok bussen til Tønsberg for å selge fisken. Ofte gikk hun til fots hjem igjen for å spare pengene hun hadde tjent. Ragnar kan huske at han en gang gikk med en sending til Ella før jul. Det var en skinkestek som moren hans hadde bestemt at Ella skulle få. Hun visste hvor trangt det var for henne. Ella døde i 1950, 95 år gammel.
Barneår i Karlsvika
Ragnar H. Roberg ble født 26. mars i 1935 og vokste opp på småbruket Langved i Karlsvika. Hans mor Ambjørg, vokste opp på Langved i Vivestad og det var hennes far som kjøpte gården på Karlsvik og som dermed brakte familienavnet Langved til Slagen. Ragnars far Ansgar, vokste opp på Roberg gård, som lå i bakken på høyre side opp fra Slagen Kirke.
- Min far var yngst av fire, så det var ingen odelsgård som ventet på han der. Han var sjømann og stuert, og den gangen gikk det lenge mellom hver hjemtur. Derfor bodde mor og jeg på Langved sammen med mors yngre søsken; onkel Lars, onkel Kåre og tante Beda, forteller Ragnar.
Det var en barndom av de sjeldne i dag med stor frihet og spennende frilek i Bakkeskaugskauen. Det var også plikter som måtte utføres. Ragnar var eldst og måtte hjelpe til med gårdsarbeid og dyrestell, og steppe inn for en fraværende far som var til sjøs lange perioder av gangen. Slik var det den gangen.
Langved gård i Karlsvika er for lengst borte, men Tunsberg Historielag har satt opp infoplakater langs kulturstien i «Essoskogen», som markerer hvor gårdene og feriekoloniene i skogen lå.
I 1940, da krigen kom til Norge, bodde dessuten onkel Trygve og tante Laura og kusinen Eva på bruket. Det ble trangbodd i det lille huset. Ragnar og moren flyttet da til feriekolonien Karlsvika 1, som lå øverst opp mot Tverved skole, og bodde der ett år.
- Jeg begynte på Tverved skole da jeg var syv og et halvt år. Jeg var skoleflink og fikk hoppe over 3. klasse, sammen med min kusine. Lærer Luthen var en streng kar, men jeg var så snill som dagen var lang, smiler Ragnar med et glimt i øyet.
Krigsårene var tøffe, men naboene hjalp hverandre så godt de kunne og det var godt samhold i storfamilien. - Jeg husker vi satt under låvebrua alle sammen da engelskmennene bombet Vallø i 1945. Det var en skremmende opplevelse, minnes han.
Fra Kibneb til Volden
Familien bodde på Langved gård til Ragnar var rundt 11 år. Da gårdsbruket Åsen på Kibneb ved Blixekilen kom for leie, flyttet familien dit. - Aslaug og Ingeborg Åsen som eide gården var sydamer i Tønsberg, og ville helst bo der. Så da flyttet vi til Kibneb i 1946, forklarer Ragnar. - Jeg tipper turnringene henger i treet der ennå, legger han flirende til.
Etter årene på Kibneb flyttet familien til Volden, der Ragnars mor og far ble vaktmestere på Fram ungdomshus. Da var Ragnar 17 år og hadde fått en liten søster; Ellen Marie, i tillegg til broren Arne. Det var gode år og mye som skjedde på Framhuset den gangen. Her var det idrettsarrangementer, kunnskapskonkurranser og bygdefester, der drikkevarene lå gjemt utendørs i grøftekantene, minnes Ragnar.
I 1952 vant dette laget pokal i kunnskapskonkurransen til V.U.F. Fra venstre Gunnar Holmøy, Jan Wold Hansen, Ragnar Roberg og Jan Nyrerød.
Ragnar var belest og deltok i flere kunnskapskonkurranser på Framhuset og konkurrerte med ungdomslag i hele Vestfold. Utdannelse utover folkeskolen var en sjeldenhet den gangen, men Ragnar ble oppmuntret til å fortsette på skolen. - Det var aldri snakk om annet enn at jeg skulle begynne på gymnaset. Jeg fikk ikke lov til å reise til sjøs av mor. Hun hadde dårlig erfaring med fars lange opphold til sjøs.
Etter gymnaset sto befalsskolen i luftvernartilleriet i Stavern for tur i 1953 – 1954. Ragnar ble nr 4 på befalsskolen – og gikk nesten til topps i kullet. Deretter fulgte studier til bygningsingeniør på NTH i Trondheim. Han tok eksamen som sivilingeniør i 1960. Omtrent samtidig traff han sin tilkommende Elsa Mary Berg som var fra Telemark, på et dansearrangement på Elverhøi ungdomslokale i Ramnes. De giftet seg og og fikk to barn; Anita og Bjørn Edgar, og bosatte seg på Nøtterøy. Der startet Ragnar sitt eget rådgivende firma i byggeteknikk i Tønsberg, som siden skulle få ansvar blant annet for utbyggingen av svømmehallen og Ringshaug skole. Kona Elsa Mary jobbet på et sykehjem i Våle.
Ragnar og Elsa Mary, som ungt og vakkert brudepar.
Etter at kona døde i 2008, har Ragnar har bodd alene i huset sitt på Duken, med god hjelp fra de to barna.
- Du må få med at Anita vant nordisk mesterskap i turn for juniorer i 1974. Det var litt av en bragd, sier Ragnar kry.
Han har i mange år vært en sentral figur i Tunsberg historielag, der han primært har drevet historiesøk om Slagenmaleren og folket han malte og holdt omvisninger i skogen. Minnene fra oppveksten i de «dype skoger» i Slagen har aldri sluppet taket, om livet slik det artet seg da Ragnar lekte som guttunge i Bakkeskaugskauen. Det er gode minner å ta med seg fra et langt og spennende liv.
Ragnar nærmer seg 90 år og her sitter han med bildet av seg selv som liten gutt på fanget.
Har du bilder av Slagenmaleren på veggen?
Sven Jørgensen er en del av kunstnerkolonien i Åsgårdstrand, selv om han bodde et stykke utenfor byen. Henning Lysell i Åsgårdstrand historielag arbeider med å etablere et digitalt arkiv med bilder av Slagenmaleren og har allerede fått inn en del bilder til sin digitale utstilling i Bymuseet. Har du et bilde av Slagenmaleren som du vil ha med i den digitale utstillingen eller annen informasjon om maleren, send mail til henning.lysell@gmail.com eller live@magasin1.no
Ragnar H. Roberg er eier av dette maleriet av Sven Jørgensen, som er malt fra fra Fagertun på Tufta øverst oppe i Åsen.
コメント