Jan Petter Bergan, kjent turentusiast og redaktør for turistforeningens magasin I Friluft, har besøkt flere «fjelltopper» i nærmiljøet med fantastisk utsikt.
Kjærestebenken i Råelåsen har fantastisk utsikt over innseilingen til Tønsberg og Teien gård.
Tekst og foto: Jan Petter Bergan
Kjente fjelltopper som Gaustatoppen (1883), Galdhøpiggen (2469) og Snøhetta (2286) ligger i fjellheimen. Det går liksom et sus gjennom hodet når vi hører om disse kjente toppene. Men hva med helt lokale “fjelltopper”? Der vi bor. Tenkte jeg, og tittet ut av vinduet hjemme. Hva med toppturer i Søndre Slagen? Alle lokale topper er under 100 meter. Enkelt å bestige, ja. Knapt nok klatre, bare gå pent oppom. Men likevel en tur med kvalitet og utsikt. Toppene, eller la meg kalle det åsrygger eller koller, er viktige i et nærmiljø der det bor 15 000 mennesker.
Utstyrt med sekk, termos og vannflaske, joggesko på beina og ekstra genser er jeg klar for lokal topptur. Først til Råelåsen (55 moh) Rundturen der er merket og du kan finne god beskrivelse på UT-appen til DNT Tønsberg og Omegn. Kommer du med bil, kan jeg anbefale p-plass nedenfor Råelåsen barnehage, men jeg går opp fra Karlsebakken i sydøst og velger stien mot syd for å klatre til toppen. Stien er godt merket og etter en liten stigning, oijj, for en utsikt fra fjellhylla på toppen. En fin benk kan være sted for å hvile trette bein og derfra se langt sørover, vestover mot de dype skoger i indre Vestfold og sjøveien inn til Tønsberg by. Rett nedenfor ligger vakre Teien gård, som i sin tid var eid av skipsreder Wilhemsen og hvor matklokka fortsatt ringer «arbeiderne» inn til middag. Turen går videre på gode stier nordover åsen, gjennom vakker edelløvskog og til Teigenveien. Jeg følger veien ned og tar en rask snarvei ned til kolonialbutikken på øvre Råel.
Grevinneveien
Veien går videre på gangvei langs en litt trafikkert Narverødvei i retning Presterød. Mulighetene til å komme seg opp på neste topp er flere. Jeg velger å gå nedover Presterødbakken etter å ha stoppet trafikken i gangfeltet over riksvei 311. Nesten nederst i bakken går det en trapp opp i åsen, langs småbratte fjellpartier. Stien treffer Lyngveien og jeg tar til høyre og går fram til Grevinneveien, som er Tønsbergs lengste vei. Den går fra Jarlsberg, over Solvang og Presterødåsen. Tidligere var den sammenhengende, men er nå todelt fordi Kilenområdet er utbygd. Grevinneveien skal være anlagt på 1700-tallet av grevinne Sophie Rigborg Amalie Wedel-Jarlsberg. Hun tok ofte turen fra Jarlsberg hovedgård med hest og vogn til Vallø saltverk for å bade.
Men vi skal til toppen. Presterødåsen (59 moh) er tett bebygd, og det er jammen ikke lett å finne høyeste punkt. Likevel er det relativt god utsikt fra flere veier i åsen. Jeg går Lyngveien og tar til venstre opp Grevinneveien, mot toppen der det er et friområde som kan defineres som åsens høyeste punkt. Etter å ha tittet på utsikten, tatt to slurker vann, så slår jeg inn på Barlindveien fram til Bokeveien, tar til høyre ned til Almeveien, til høyre og inn på flott sti mot neste topp, Sandeåsen.
Gravplass i jernalderen Jeg passerer nord for det såkalte Døsserødområdet med mange nye bo-enheter. Sandeåsen er en ås som ble brukt som gravplass i jernalderen, og vi kan se spor etter gravhauger på nordre del av åsryggen. Sande gård ligger nord for åsen og var et gammelt klostergods underlagt St. Olavsklosteret i Tønsberg. I 1671 ble Sande gård underlagt Jarlsberg hovedgård, og rundt midten av 1750 ble området stykket opp og solgt til byens borgere. Jeg passerer Sandeåsen skole, tar til venstre bak barnehagen og går opp i åsen. Her er turens største klatreutfordring. Kanskje. Du kan riktignok gå veien langs blokkene til Fenris vei og derfra gå innover åsen. Jeg velger en liten klatreøvelse til toppen, opp Dødsstupet som ungene kalte skibakken før i tiden. Nok en flott utsikt, særlig sørover. Vi aner neste topp i horisonten. Nå har jeg vært på tur noen timer, så jeg stuper sulten ned i sekken og tar fram termos og matpakke. Selv om jeg er midt i et ganske urbant område, er det ganske stille. Jeg hever kaffekoppen og tenker at det er utrolig viktig at noen åspartier her fortsatt er tilgjengelig for alle. Men nå vet jeg at jeg må ut i tettbygde områder igjen, på asfalt. Ned av åsen på østsiden er ikke lett, så jeg går tilbake til Fenris vei og går ned til Sandeveien og følger den helt til Olsrød med mange butikker. Jeg går under riksvei 311 og følger Valløveien et lite stykke til Glitneveien til høyre. Nå vil jeg inn i skauen!
Fra utsikten på Kikut i Husvikåsen ser du utover sjøen og Torgersøya. Det er et vakkert skue.
Kikut med utsikt til øyriket Jeg passerer lekende barn i flere barnehager og tar inn på gang-og sykkelveien til venstre. Der tar jeg første grusveien til høyre langs kraftledningene. Inn i den såkalte “Kirkeskogen” sør for Presterød ungdomsskole. Denne skogen strekker seg i alle fall litt sørover. Jeg går langs Skjerpeåsen og til “Bullowstua”, krysser Narverødveien og tar til venstre på gangveien langs jordene, fram til en vakker merket sti som går inn i skogen på høyre hånd. Snart går det en sti opp til venstre og så til høyre langs fjellkanten og opp til Rådyrveien i Husvikåsen. Jeg følger veien til Øvre Vargvei, krysser Bjørneveien og tar til høyre sørover. Utsiktspunktet nærmer seg. Et friområde med fantastisk utsyn, langt ut i øyriket med Torgersøya, Bolærne og Husøy. Og litt nærmere, ned mot den hyggelige bebyggelsen på gamle Husvik. Utsiktspunktet har naturlig nok navnet “Kikut”.
Klatreveggen ved Blomsterstien i Husvikåsen.
Blomsterstien til Oberståsen
Jeg går tilbake til Bjørneveien og svinger inn på Blomsterstien ved Søndre Husvik gård. Den hyggelige stien er beplantet med blomster og busker av en gartner. I fjellveggen ned mot Husvikkilen driver klatregruppa i DNT Tønsberg og Omegn sine aktiviteter. Vel nede er det en liten åskolle til, som jeg ser fra Husvikkilen. Den kalles på folkemunne for Oberståsen - visstnok fordi det bodde to-tre oberster der da Bolærne Fort var i militær drift. Åsen har et utsiktspunkt fra veien over toppen, men ikke noe friareal.
Så jeg kan kanskje stoppe min topptur her innerst i Husvikkilen. Nei, ikke helt. Jeg må avslutte ved fyret ytterst på Jarlsø. Topptur for en fyr som meg kan slutte av ved fyret ... Joda, jeg er en fyr som fint kan skue innover innseilinga til Tønsberg.
Kart over Søndre Slagen.
Kommentare