Søkeresultater Results

Hvorfor feirer vi morsdag, fastelavn og Valentinsdagen? Les mer om de tradisjonsrike feiringene her. Morsdagen og fastelavn feires i år søndag den 11. februar og Valentinsdagen som alltid den 14. februar. Foto: Cathrine Sørum Hvorfor feirer vi fastelavn? Fastelavn er en bevegelig helligdag, som feires siste søndag før faste. Fastelavn var opprinnelig en betegnelse på kvelden før askeonsdag, som innledet den 40 dager lange kristne fasten i forkant av påsken. Ordet fastelavn betyr «kvelden før fasten». Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag. Fastelavnsboller I Norge kalles fastelavn også bollesøndag. Det at vi i dag spiser fastelavnsboller er rester av den gamle skikken med fest før fasten. Den siste kvelden skulle man spise ekstra godt for å gjøre seg klar til å faste, og dermed kommer de ekstra mettende bollene inn, fylt med deilig krem og bær. Her får du en ekstra god oppskrift på fastelavnsboller: https://www.tine.no/oppskrifter/bakst/sot-gjarbakst/fastelavnsboller Foto: Cathrine Sørum Fastelavnsris Fastelavnsris er bjørkeris pyntet med farga fjær eller bånd. Det er et eldgammel symbol, trolig med røtter i førkristen tid, som symboliserer fruktbarhet, et naturlig tema i overgangen fra vinter til vår. I gamledager trodde man at bjerkeris som ikke hadde fått blader på, hadde fruktbarhetens kraft. Marker, kyr og mennesker ble riset for å sikre et fruktbart år. Spesielt unge jenter og barnløse fikk smake riset. Barna fikk siden lov til å rise de voksne våkne om morgenenen tradisjon som oppsto på midten av 1800-tallet. Hvorfor feirer vi morsdag? Morsdagen feires  i USA den 12. mai. Den har sin opprinnelse fra 1907, da lærerinne Anna Marie Jarvis, som ønsket å hedre sin mor Ann Maria Reeves Jarvis, arrangerte en minnemarkering etter morens død. Moren hadde jobbet for å forbedre de sanitære forholdene for soldater i den amerikanske borgerkrigen. I Norge var det Oslo-kvinnene Dorothea Schjoldager og Karen Platou som i 1918, i samarbeid med ideelle organisasjoner, forretningsfolk og massemedia fikk gjennomslag for å etablere morsdagen som en årlig begivenhet i Norge. Morsdagen ble lagt til andre søndagen i februar, muligens fordi vi i Norge har så mange festdager og fridager i mai. Dagen markeres som regel med blomster, gaver og en ekstra oppmerksomhet til mor. Hvorfor feirer vi Valentin? Valentinsdagen, også kalt alle hjerters dag og kjærlighetsdagen, er en opprinnelig katolsk merkedag, som i nyere tid har blitt en merkedag til feiring av kjærlighet og romantikk. Navnet på dagen kommer av helgenen Valentin. Før han ble henrettet for sin tro av den romerske keiseren, skal han ha skrevet et brev til sin kjære, den blinde datteren til fangevokteren hans. Brevet var signert med «fra din Valentin». I år 469 bestemte paven at 14. februar skulle feires til ære for nettopp Valentin. Valentinsdagen har i engelskspråklige land tradisjonelt blitt feiret med blant annet kjærlighetsbrev og hilsener. Mange bruker også dagen til en romantisk middag med kjæresten. Kilder: Store norske leksikon, lokalhistoriewiki.no, tine.no

Visste du at en lokal mann ble kåret til Norges Hyggeligste Snekker 2023? Til stor begeistring for verdensmester Olaf Tufte, som stadig benytter den fingernemme finsnekkeren på Tufte gård. Tufte og Jens koser seg i vinkjelleren i den gamle potetkjelleren på Tufte gård. Jens har snekret vinhyllene på veggen bak. Jens Harald Nilssen ble i våres nominert til Norges Hyggeligste Håndverker for tredje året på rad og i oktober var det endelig hans tur. Finsnekkeren fra Råel vant tittelen som Norges hyggeligste Snekker anno 2023. - Det var helt fantastisk! Jeg har aldri i hele mitt liv fått så mange meldinger, likes og gratulasjoner. Drømmen min gikk i oppfyllelse, smiler Jens begeistret og takker alle lokale støttespillere som stemte han opp og fram. Nå renner oppdragene inn. Norges Hyggeligste Snekker anno 2023: Jens Nilssen i Yeswood. Norges Hyggeligste kårer landets hyggeliste håndverkere og er et stort sirkus som sparkes i gang årlig. Norges Hyggeligste Håndverker 2023 Det er ingen liten bragd å bli kåret til Norges Hyggeligste Håndverker. Norges Hyggeligste er et stort «sirkus» som sparkes i gang årlig og Jens har jobbet hardt for seieren. Konkurransen skal bidra til å løfte bransjen og gjøre stas på Norges viktigste håndverkere innenfor ti ulike kategorier. Jens vant prisen i snekkerkategorien i konkurranse med de dyktigste finsnekkerne Norge har å by på. Under medaljeoverrekkelsen på Gamle Losjen i Oslo fikk han ros for å være en særdeles trivelig snekker med et hjerte for godt håndverk og unikt snekkerarbeid. Det er noe å være stolt av! Jens har drevet med snekring store deler av sitt voksne liv. I 2018 tok han skrittet ut og startet håndverksbedriften Yeswood AS. I snekkerverkstedet sitt bak den gamle Flinthallen, produserer han håndlagde møbler, interiør og kvalitetshåndverk. Alt fra spisebord og kjøkken, til utendørsprosjekter og mindre interiør hjemme hos fornøyde kunder. - Jeg legger både sjel og lidenskap i å gi kunden det lille ekstra, sier Jens. Det kan Olaf Tufte skrive under på. «Pliktoppfyllende, nøye, ryddig, høflig. Alltid imøtekommende og med et smil. Løser alle utfordringer», skrev han i sin nominasjon av finsnekkeren til Norges Hyggeligste Håndverker 2023. Etter seieren inviterte han Jens og familien til å bruke Tufte-hytta i Golsfjellet i høstferien, som en gest til den stolte vinneren. Olaf og Jens på låvebrua på Tufte gård. Far og sønn Tufte foran festlokalene i den gamle låven på Tufte gård. Verdensmester Olaf Tufte Olaf Tufte er ingen hvemsomhelst. Han har vunnet det som er å vinne innenfor roing. 4 olympiske medaljer, 6 VM-medaljer, 1 EM-medalje og 11 nordiske mesterskap har det blitt. Og jammen vant han ikke 71 grader Nord og Mesternes Mester også. Nå for tiden selger han sitt eget sportstøy, kalt Tuftewear, og åpnet nylig en ny butikk i Oslo. Den 350 år gamle hjemgården på Nykirke driver han som et praktbruk med jordbruk, skogbruk, fire selskapslokaler, ulike eventer, eget bryggeri og vinkjeller - alt med god hjelp fra kona, foreldrene og 22 ansatte. Når vi ankommer Tufte gård er Olaf akkurat ferdig med dagens treningsøkt på låven. Den store treningssalen inneholder alt som tenkes kan av vekter, apparater og romaskiner. Han prøver å trene to ganger om dagen, hvis han kan få det til. I dag venter møter og gjennomføring av et bedriftsevent med ATV-er ute på jordet. Øvelseskjøringen er allerede godt i gang og firehjulingen farer forbi i et hvinende tempo. - Jeg har alltid mange prosjekter på gang og ikke alltid full oversikt, men jeg blir aldri stressa. God struktur og god fysikk er det som skal til, mener Olaf. Akkurat der er han helt på linje med Jens. Han trener også hver morgen før han går på jobb og liker å jobbe strukturert. Jens snekret åreholderne som Olaf Tufte brukte under OL i Tokyo i 2020. Jens og Tufte Olaf Tufte har brukt Jens som sin private finsnekker gjennom flere år. Noe av det første Jens laget til Olaf var bæreholdere til årene som roeren hadde med seg til OL i Tokyo i 2020. Åreholderne vakte oppsikt med sitt lett håndterlige og elegante særpreg. I dag har finsnekkeren med seg to nye Spek & Spank-fjøler til Tuftegården. Verdensmesteren takker og løfter den ene fjøla i en lett truende bevegelse. Den er heldigvis ikke er tiltenkt kona! Det er stadig nye prosjekter på Tuftegården som trenger en stødig og kreativ fagmann. Opp gjennom årene har Jens snekret møbler, benker, hyller og uteplasser på gården. Nå sist innredet han vinkjelleren på bruket, som en gang var en potetkjeller. Der er det nærmest umulig å stå oppreist for en storvokst mann som Jens, men han fikk likevel plassert lekre vinholdere langs veggene og en rustikk bardisk midt i rommet. - Noe av det morsomste jeg vet er å jobbe med noe jeg egentlig ikke har vært borti før. Det finnes alltid en god og kreativ måte å gjøre ting på, forklarer Jens. - Jeg er stolt av det Jens har fått til og er imponert over utholdenheten hans. Han gir seg ikke før han er i mål. Akkurat som meg, sier verdensmesteren nøkternt. - Hvis du virkelig brenner for noe, så smaker det ekstra godt når du får det til, supplerer Norges Hyggeligste Snekker 2023. Verdensmesteren nikker enig. De har funnet tonen, Jens og Tufte, og setter tydelig pris på hverandre. Jens og Tufte foran Yeswoodbilen til Jens.

Trodde du at korpsmusikk bare tilhørte 17.mai? 2. søndag i advent fyltes Søndre Slagen kirke med tonene fra Slagen musikkorps og Oseberg musikkorps med solist Amalie Råen Nilsen i front. Vakrere - og sjeldnere - julemusikk har vi sjelden hørt. Unge Amalie Råen Nilsen er fast sangsolist for Slagen musikkorps og sang "O helga natt" for et bergtatt publikum. Amalie vant Vestfold Talenter i 2008 og har sunget i flere store musikaler, som Abba-musikalen Kristina av Duvemåla, som vi også fikk høre fra på konserten. Du skulle nok ha vært publikum i Søndre Slagen kirke 2. søndag i advent! Da spilte to lokale voksenkorps julen inn. Og jammen var det mye godt samspill og nydelig toner fra musikkorpsene i Slagen og Oseberg. De to korpsene fikk også god drahjelp fra solisten Amalie Råen Nilsen, som bar korpsmusikken med sin store stemmeprakt. Vi fikk høre vakker korpsmusikk som frambrakte gode minner fra barndommens jul og spennende, til dels nye musikalske juletoner. Slagen musikkorps tilbrakte hele helgen i Søndre Slagen kirke med julekonserter lørdag 9. desember og søndag 10. desember i samme kirke. - Lørdag var vi gjestekorps hos Søndre Slagen Skolekorps og søndag var vi selv vertsskap for våre musikalske gjester i Oseberg Musikkorps. Vår faste solist Amalie Råen Nilsen var også med og sang julen inn med oss på søndag. Hun er bare 25 år, men har allerede vunnet en talentkonkurranse i Vestfold og sunget i flere musikaler, kan Anne Kristoffersen i Slagen musikkorps stolt fortelle. Klar for julekonsert i Søndre Slagen kirke 2. søndag i advent. Slagen Musikkorps og Oseberg Musikkorps i herlig samspill. Vi fikk høre spennende og vakker julemusikk i kjente og ukjente toner, alt fra Kalle Ankas jul til Deilig er jorden. Kalle Ankas jul i nydelig musikalsk potpurri. En krybbe, en tuba og et juletre. En fornøyd solist Amalie Råen Nilsen og stryremedlem Anne Kristoffersen i Slagen Musikkorps etter konserten i Søndre Slagen Kirke 2. søndag i advent. Styret i Slagen Musikkorps med sine instrumenter; Anne Kristoffersen, styreleder Terje Upsahl, Hege Skytøen og Arne Vidar Eilerås. De har alle spilt i skolekorps fra de var 8 år gamle. Nå ønsker de seg flere nye medlemmer til voksenkorpset, gjerne med bakgrunn fra skolekorps. Slagen Musikkorps av 1979 Anne Kristoffersen sitter i styret i Slagen Musikkorps og har spilt i samme orkester i snart 30 år, helt siden hun kom flyttende hit fra Vega på Helgelandskysten som ung dame. Da startet hun å spille horn i Husvik skoles foreldreorkester, som nå kaller seg Slagen Musikkorps. Korpset ble stiftet i 1979 under navnet Husvik Foreldreorkester. De ti første årene var medlemmene hovedsaklig foreldre av barn på Husvik Skole, men etter hvert som årene gikk kom det flere og flere medlemmer til fra andre deler av Tønsberg, eller som innflyttere til byen. For å understreke at korpset ikke er geografisk begrenset, bestemte medlemmene i 2015 å endre navnet til Slagen Musikkorps. - Slagen Musikkorps er et aktivt janitsjarorkester. Vi er god blanding av mennesker med ulik bakgrunn og ferdighetsnivå, men en ting har vi til felles. Vi ønsker at det skal låte godt når vi spiller og musikken må være variert, understreker Anne og legger til at hun er veldig fornøyd med publikums positive respons under julekonserten. Slagen Musikkorps spiller på ulike konserter og arrangementer lokalt, alene eller i samspill med andre korps, som Søndre Slagen skolekorps og Oseberg Musikkorps. - For oss som spiller i Slagen Musikkorps er korpset en gøyal hobby hvor vi kommer sammen for å lage vakker musikk og bygge vennskap, sier Anne, som fortsatt stortrives i korpset etter 30 år. - Det er viktig for både for oss i styret og dirigent at korpset skal være et attraktivt alternativ for folk som har travle hverdager, enten det er på grunn av familie eller jobb. Derfor deltar ikke korpset i musikkonkurranser, som de gjør i andre voksenkorps, f.eks. i Tønsberg Musikkorps av 1919. - Korpsnorge sliter med rekruttering til skolekorps og resultatet er at det er færre som spiller i voksenkorps. For oss i Slagen Musikkorps er det avgjørende at vi får inn yngre krefter, hvis ikke vil korpset sakte forsvinne, sier hun litt mer alvorlig. Slagen Musikkorps bærer sin fane med stolthet. Bunadskorpset fra Slagen 17.mai er en viktig festdag for Slagen Musikkorps. Da marsjerer de på rekke og rad i sine tradisjonsrike bunader og spiller for barna i 17. mai-toget. - Vi liker å omtale oss selv som Bunadskorpset. Bunadene var faktisk grunnen til at jeg selv valgte å begynne i korpset for 30 år siden. Vi hadde nettopp flyttet til byen, og da jeg så de komme marsjerende i bunadene sine på 17. mai, bestemte jeg meg for at det korpset vil jeg spille i. Jeg er veldig glad i bunaden min, og et korps hvor jeg både kan bære bunaden og spille i barnetoget i byen, er jo helt perfekt for en som har vokst opp i skolemusikken, smiler Anne. Slagen Musikkorps øver hver tirsdag kl 18:00 - 20:30 i aulaen på Presterød Ungdomsskole. Kan du spille et instrument og kan tenke deg å spille i Slagen Musikkorps, er det bare å ta kontakt med Anne på tlf. 992 82 201. Du er hjertelig velkommen. Slagen Musikkorps er også kjent som Bunadskorpset.

Søndag 26. november mellom klokken 12 - 15 bør du ta turen til Sjøstua på Husvik. Da står fem lokale hobbykunstnere klare til å vise fram bildene sine i den populære vaffelkaféen. Cathrine Holbu, Bjørg Askjer Stuestøl, Thomas Steen-Hansen, Nina Lie Brynildsen og Bente Agnes Gundersen (ikke på bildet) stiller ut bildene sine på Sjøstua på Husvik. - Vi var tre stykker som stilte ut bildene våre på Sjøstua i mai og det var vellykket! Vi er heldige som får lov til å komme igjen nå i november, denne gang utvider vi fra tre til fem kunstnere, sier Cathrine Holbu. Hun er en av fem hobbykunstnere som stiller ut bildene sine på Sjøstua denne søndagen. - Vi vil gjerne takke kaféansvarlig Irene for at hun åpner dørene på Sjøstua for lokal kunst. Irene har en positiv visjon om å øke oppmerksomheten rundt vaffelkafeen. Kanskje vi med arrangementet vårt kan friste andre målgrupper til å besøke kafeen, sier Cathrine. - Vaflene er dessuten knallgode, legger hun til. Kanskje kjenner du noen av kunstnerne? Cathrine Holbu, 56 år, bor i Husvikåsen og jobber fulltid innen demensomsorgen i kommunen. Maler akryl på lerret og har gjort dette av og på i perioder i store deler av livet. Den siste perioden har vart i 5 år nå! Nysgjerrig på nye teknikker og liker å utvikle min egen maleteknikk. Abstrakt i retning «cartoon style». Thomas Steen-Hansen, 54 år, bor på Husvik. Drevet med maling siden 2019. Motto for maling er «Ego ludere», dvs. jeg leker. Maling er rekreasjon og lek for meg, maler abstrakte malerier med akryl og mixed media. Novise i forhold til utstilling. Jobber til daglig i Olympus med medisinteknisk utstyr. Bjørg Askjer Stuestøl, 68 år, oppvokst i Undrumsdal, men bor på Husvik. Pensjonert lærer og sykepleier innen psykiatrien. Alltid likt å skrive, tegne og male. I tillegg en ivrig fotograf, «fotoapparatet er hundenmin», den får meg ut i all slags vær. Bente Agnes Gundersen, 67 år, pensjonert barnehagelærer, bor i Ulvika. Gleden av å skape noe med hendene har alltid vært der. Maler mest om vinteren og startet med dette for 7 år siden. Driver ellers med hage og drivhus resten av året. Fascineres av alt som spirer og gror. Maler abstrakt med akryl og mixed media. Nina Lie Brynildsen, 61 år, kontormedarbeider, bor på Råel, har barn og barnebarn. Jeg er en kreativ sjel og har alltid tegnet og malt, men det er først nå i voksen alder at jeg har vist frem kunsten min. Jeg liker å leke meg med farger og struktur, abstrakt og figurativt. Ofte blander jeg disse metodene. Jeg bruker som oftest akryl som medium, noen ganger olje. Kunst er for meg først og fremst å leke, en glede. De fem hobbykunstnerne håper så mange som mulig tar turen til Sjøstua den siste søndagen i november. Her er det mye spennende kunst som kan inspirere deg og deilige, nystekte vafler. Et knippe vaffeldamer på Sjøstua på Husvik: Anne Lise Kaale, Marie Guttormsen, Anne Marie Johannesen og kaféansvarlig Irene Jacobsen foran disken. Husvik og Nes vel Sjøstua på Husvik har satt seg fore å være en arena hvor lokale krefter kan synliggjøre seg, og de fem lokale kunstnerne er midt i blinken i så måte, mener kaféansvarlig Irene Jacobsen, som forrige helg arrangerte Julesalgsmesse på Sjøstua med stor suksess. Vanligvis er det vaffelkafé på Sjøstua på Husvik hver søndag og den har blitt et populært treffsted. Hver eneste søndag høst, vinter og vår, kan turgåere og andre stikke innom Sjøstua for en kopp kaffe og nystekte vafler. Vaffelkaféen drives av en gruppe frivillige damer i lokalforeningen og det er ellevte året at kafeen er i drift. Det er en trivelig lokal møteplass. I vaffelkø! Marie serverer vafler til Irene og lokalpatriotene Gunnar og Astrid Dahl. Bakerst i køen står Igor Rybak, far til selveste Alexander Rybak. Han har tatt turen fra Bekkestua for å gå kyststien rundt Husvik. Neste gang lovte han å ta med seg sønnen... Knut Klemmetsby, Brita Aalby og Wenche Huseklepp er ofte på besøk i Sjøstua. Husvik Vel arrangerer også markeder, quiz, chi gong og lokale kulturkvelder på Sjøstua. Dessuten møtes Badedamene på Sjøstua hver dag hele året for et salt sjøbad, sommer som vinter! Sjøstuas romslige lokaler leies ellers ut som selskapslokale og er et ideelt sted for feiring av bryllup, konfirmasjon og jubileer med mere. Badenymfene på Sjøstua møtes hver eneste ettermiddag for et sjøbad, sommer som vinter! Fra venstre Dagrun Seehusen, Solfrid Hansen, Heidi Hansen, Bente Risvold Andreassen, Berit Mathisen Grimseth, Kari Herland og Irene Jacobsen. Denne søndagen er det bokmesse på Sjøstua og det er bare å forsyne seg. Kari Herland, Bente Risvold Andreassen og Roy Bjørnstad vurderer utvalget. Norman Hellman, Tom Åge Jacobsen og Roy Bjørnstad bor like i nærheten og er med i styre og stell på Sjøstua. Mer informasjon om Sjøstua og velforeningen finner du på husvikognesvel.no

Den gamle Flinthallen på Råel har fått et splitter nytt og energisk tilskudd i Corpus Fysioterapi, som nylig flyttet inn. - Corpus betyr jo kropp på latin og vi syns det var treffende navn på virksomheten vår, det er jo kropp og helse vi driver med, sier fysioterapeut Gro Raquel Wivestad. Hun og kollegaen Mona Pettersen, som også er fysioterapeut, etablerte nylig Corpus Fysioterapi på Råel. Det har gått på løpende bånd. Moderne lokaler - Vi åpnet for bare noen uker siden. I hele sommer har vi stått på og jobbet med å etablere virksomheten, skaffe lokaler og utstyr, og legge til rette for åpning av instituttet, forklarer Mona. - Det har vært hektisk, men gøy! De to erfarne fysioterapeutene er nå vel etablert i nyoppussede, moderne lokaler i Narverødveien, der Frisklivssentralen holdt til tidligere. Her er det flere behandlingsrom, en godt utstyrt treningssal med nye treningsapparater, slynger og annet utstyr, samt kjøkken og toaletter. Det er godt tilrettelagt for alle funksjonsnivåer og god framkommelighet med parkering like utenfor døra. Kommunal driftsavtale De første pasientene kom samme dag som de åpnet dørene, flere av dem gamle kjente. - Det er viktig for oss å få fram at vi har et tilbud til alle. Vi ønsker å gi et tilbud til alle kommunens innbyggere uavhengig av funksjonsnivå, understreker Mona og Gro. De har begge bred og variert erfaring, og har jobbet som fysioterapeuter i en årrekke. I tillegg til individuell oppfølging, tilbyr Corpus fysioterapi ulike gruppetilbud deriblant Aktiv A (Aktiv med artrose), hjerte-lungegrupper samt postoperativt gruppetilbud med mer. Ved behov får pasienter også oppfølging i hjemmet. Gro og Mona i sitt velutstyrte treningsrom i den nyoppussede Flinthallen på Råel. Corpus Fysioterapi er en del av kommunens fysioterapitjeneste. - Vi har kommunal driftsavtale, og det vil si at behandlingen dekkes dels av egenandeler og dels av refusjon, og er dermed innunder frikortordningen for helsetjenester, forklarer Gro og legger til at de følger offentlige fastsatte takster. Gode støttespillere Etter mange år som fysioterapeuter var begge to nå klare for å starte egen virksomhet sammen. De har fått god støtte av ektemenn, familie og venner underveis, og til tider har de sett mer til hverandre enn til sine respektive ektemenn og barn. Det er sånt som må til i en prosess med nyetablering, mener de begge. De er opptatt av å gjøre en god jobb, er rause med hverandre, og tror at det er nøkkelen til et godt og varig samarbeid. - Vi opplever at vi har fått til en naturlig og god arbeidsfordeling allerede. Vi har full tillit til hverandre og utfyller hverandre godt. Vi finner gode løsninger på det meste, og deler den samme entusiasmen for faget, heldigvis, smiler Mona. Trenger du behandling av fysioterapeut? Da kan du ta direkte kontakt med Corpus Fysioterapi. Du trenger ikke henvisning fra lege, det er bare å ringe eller sende en mail. Du vil bli tatt godt imot av Mona og Gro i det nye fysikalske instituttet på Råel. Corpus Fysioterapi Gro R. Wivestad: 971 64 960 Mona Pettersen: 941 73 703 e-post: Corpusfysioterapi@gmail.com Narverødveien 38, 3113 Tønsberg

Jan Petter Bergan, kjent turentusiast og redaktør for turistforeningens magasin I Friluft, har besøkt flere «fjelltopper» i nærmiljøet med fantastisk utsikt. Kjærestebenken i Råelåsen har fantastisk utsikt over innseilingen til Tønsberg og Teien gård. Tekst og foto: Jan Petter Bergan Kjente fjelltopper som Gaustatoppen (1883), Galdhøpiggen (2469) og Snøhetta (2286) ligger i fjellheimen. Det går liksom et sus gjennom hodet når vi hører om disse kjente toppene. Men hva med helt lokale “fjelltopper”? Der vi bor. Tenkte jeg, og tittet ut av vinduet hjemme. Hva med toppturer i Søndre Slagen? Alle lokale topper er under 100 meter. Enkelt å bestige, ja. Knapt nok klatre, bare gå pent oppom. Men likevel en tur med kvalitet og utsikt. Toppene, eller la meg kalle det åsrygger eller koller, er viktige i et nærmiljø der det bor 15 000 mennesker. Utstyrt med sekk, termos og vannflaske, joggesko på beina og ekstra genser er jeg klar for lokal topptur. Først til Råelåsen (55 moh) Rundturen der er merket og du kan finne god beskrivelse på UT-appen til DNT Tønsberg og Omegn. Kommer du med bil, kan jeg anbefale p-plass nedenfor Råelåsen barnehage, men jeg går opp fra Karlsebakken i sydøst og velger stien mot syd for å klatre til toppen. Stien er godt merket og etter en liten stigning, oijj, for en utsikt fra fjellhylla på toppen. En fin benk kan være sted for å hvile trette bein og derfra se langt sørover, vestover mot de dype skoger i indre Vestfold og sjøveien inn til Tønsberg by. Rett nedenfor ligger vakre Teien gård, som i sin tid var eid av skipsreder Wilhemsen og hvor matklokka fortsatt ringer «arbeiderne» inn til middag. Turen går videre på gode stier nordover åsen, gjennom vakker edelløvskog og til Teigenveien. Jeg følger veien ned og tar en rask snarvei ned til kolonialbutikken på øvre Råel. Grevinneveien Veien går videre på gangvei langs en litt trafikkert Narverødvei i retning Presterød. Mulighetene til å komme seg opp på neste topp er flere. Jeg velger å gå nedover Presterødbakken etter å ha stoppet trafikken i gangfeltet over riksvei 311. Nesten nederst i bakken går det en trapp opp i åsen, langs småbratte fjellpartier. Stien treffer Lyngveien og jeg tar til høyre og går fram til Grevinneveien, som er Tønsbergs lengste vei. Den går fra Jarlsberg, over Solvang og Presterødåsen. Tidligere var den sammenhengende, men er nå todelt fordi Kilenområdet er utbygd. Grevinneveien skal være anlagt på 1700-tallet av grevinne Sophie Rigborg Amalie Wedel-Jarlsberg. Hun tok ofte turen fra Jarlsberg hovedgård med hest og vogn til Vallø saltverk for å bade. Men vi skal til toppen. Presterødåsen (59 moh) er tett bebygd, og det er jammen ikke lett å finne høyeste punkt. Likevel er det relativt god utsikt fra flere veier i åsen. Jeg går Lyngveien og tar til venstre opp Grevinneveien, mot toppen der det er et friområde som kan defineres som åsens høyeste punkt. Etter å ha tittet på utsikten, tatt to slurker vann, så slår jeg inn på Barlindveien fram til Bokeveien, tar til høyre ned til Almeveien, til høyre og inn på flott sti mot neste topp, Sandeåsen. Gravplass i jernalderen Jeg passerer nord for det såkalte Døsserødområdet med mange nye bo-enheter. Sandeåsen er en ås som ble brukt som gravplass i jernalderen, og vi kan se spor etter gravhauger på nordre del av åsryggen. Sande gård ligger nord for åsen og var et gammelt klostergods underlagt St. Olavsklosteret i Tønsberg. I 1671 ble Sande gård underlagt Jarlsberg hovedgård, og rundt midten av 1750 ble området stykket opp og solgt til byens borgere. Jeg passerer Sandeåsen skole, tar til venstre bak barnehagen og går opp i åsen. Her er turens største klatreutfordring. Kanskje. Du kan riktignok gå veien langs blokkene til Fenris vei og derfra gå innover åsen. Jeg velger en liten klatreøvelse til toppen, opp Dødsstupet som ungene kalte skibakken før i tiden. Nok en flott utsikt, særlig sørover. Vi aner neste topp i horisonten. Nå har jeg vært på tur noen timer, så jeg stuper sulten ned i sekken og tar fram termos og matpakke. Selv om jeg er midt i et ganske urbant område, er det ganske stille. Jeg hever kaffekoppen og tenker at det er utrolig viktig at noen åspartier her fortsatt er tilgjengelig for alle. Men nå vet jeg at jeg må ut i tettbygde områder igjen, på asfalt. Ned av åsen på østsiden er ikke lett, så jeg går tilbake til Fenris vei og går ned til Sandeveien og følger den helt til Olsrød med mange butikker. Jeg går under riksvei 311 og følger Valløveien et lite stykke til Glitneveien til høyre. Nå vil jeg inn i skauen! Fra utsikten på Kikut i Husvikåsen ser du utover sjøen og Torgersøya. Det er et vakkert skue. Kikut med utsikt til øyriket Jeg passerer lekende barn i flere barnehager og tar inn på gang-og sykkelveien til venstre. Der tar jeg første grusveien til høyre langs kraftledningene. Inn i den såkalte “Kirkeskogen” sør for Presterød ungdomsskole. Denne skogen strekker seg i alle fall litt sørover. Jeg går langs Skjerpeåsen og til “Bullowstua”, krysser Narverødveien og tar til venstre på gangveien langs jordene, fram til en vakker merket sti som går inn i skogen på høyre hånd. Snart går det en sti opp til venstre og så til høyre langs fjellkanten og opp til Rådyrveien i Husvikåsen. Jeg følger veien til Øvre Vargvei, krysser Bjørneveien og tar til høyre sørover. Utsiktspunktet nærmer seg. Et friområde med fantastisk utsyn, langt ut i øyriket med Torgersøya, Bolærne og Husøy. Og litt nærmere, ned mot den hyggelige bebyggelsen på gamle Husvik. Utsiktspunktet har naturlig nok navnet “Kikut”. Klatreveggen ved Blomsterstien i Husvikåsen. Blomsterstien til Oberståsen Jeg går tilbake til Bjørneveien og svinger inn på Blomsterstien ved Søndre Husvik gård. Den hyggelige stien er beplantet med blomster og busker av en gartner. I fjellveggen ned mot Husvikkilen driver klatregruppa i DNT Tønsberg og Omegn sine aktiviteter. Vel nede er det en liten åskolle til, som jeg ser fra Husvikkilen. Den kalles på folkemunne for Oberståsen - visstnok fordi det bodde to-tre oberster der da Bolærne Fort var i militær drift. Åsen har et utsiktspunkt fra veien over toppen, men ikke noe friareal. Så jeg kan kanskje stoppe min topptur her innerst i Husvikkilen. Nei, ikke helt. Jeg må avslutte ved fyret ytterst på Jarlsø. Topptur for en fyr som meg kan slutte av ved fyret ... Joda, jeg er en fyr som fint kan skue innover innseilinga til Tønsberg. Kart over Søndre Slagen.

- Det er ingenting jeg heller vil enn å stå opp og ha en jobb og et felleskap å komme til. Det skriver Kari Halvorsen i et friskt tilsvar til medieprofilen Elin Ørjasæter, som mener folk bør komme seg opp om "morran" i stedet for å heve trygd. Kari Halvorsen er grafisk designer og kunstner. I en periode fikk hun låne et kunstgalleri i Tønsberg av en venn. Kunst er terapi - og hun var glad for å komme seg litt ut. Jeg har stått opp i dag også. Men jeg hadde ikke trengt det, og noen ganger gidder jeg ikke. Jeg blir på gråten av å høre at «nå må det norske folk komme seg opp om morgenen». Det er nemlig ingenting jeg heller ville enn å stå opp og ha en jobb og ett felleskap å gå til. Da jeg var femti ble jeg arbeidsledig. Utdannelsen og yrket jeg hadde var det ikke så mye bruk for lenger. Jeg kommer fra en arbeiderfamilie og er vant til at man trenger en lønningspose for å kunne leve anstendig. Jeg søkte derfor alle slags jobber. I butikker, produksjon, restauranter og innafor utdannelsen min. Jeg fikk tre svar. Av nesten hundre søknader. TRE, 3, tre svar.(Og bare så det er sagt; jeg skrev søknader også for yngre folk som både fikk svar og jobb, så det handlet ikke om det). I stedet fikk jeg kreft. Det tok jeg ganske på strak arm. Det jeg ikke tok på strak arm, og som jeg ikke var klar over, var utmattelsen som kom etterpå. Og hvordan det var å komme inn i NAV-systemet etter at sykemeldingstiden var ute. I Norge kan man bare være sykemeldt i ett år. Den usikkerheten etterpå! Og hvordan NAV setter kloa i deg og og tar over styringa av livet ditt. Du kan ikke lenger ta egne valg. Jeg hadde panikk for å bli satt i en arbeidssøker situasjon igjen. Et inkluderende arbeidsliv finnes ikke. Veldig få ville ansette folk over femti, enda færre syke folk over femti. Etter friskmeldingen, tegnet Kari denne satiriske tegneseriestripen om hvordan mange kreftsyke opplever sykdommen og ettervirkningene av kreften. Jeg hater å late meg. Jeg blir lykkelig av å gjøre ting. Jeg er opptatt av kultur, teater, kunst, litteratur, arkitektur, politikk og samfunnet. Jeg forstår at jeg ikke kan forvente å leve fett på en uføretrygd. Men vi uføre er ikke en grå masse som vil sitte hjemme i sofaen og drikke Cola og se frokost-tv. Vi har behov akkurat som alle andre. Jeg har solgt leiligheten og kjøpt en mindre i en billigere by. Jeg har sluttet å dra på ferie, slutta å gå til tannlege og til frisør. Jeg har sluttet å spise kjøtt og kjøper bare billig mat. Sagt opp avisen. Og mye av dette er helt greit! Selv om jeg skulle hatt en ny overmadrass og nye varmekabler på badet. Jeg måtte ha nye briller til de trøtte øynene mine, og søknaden på avbetaling ble avslått fordi jeg hadde for lav inntekt. Jeg satt på bussen hjem, full av angst og skam fordi optikeren var så snill og laget en privat avbetalingsordning til meg. Kari har en leken strek og elsker å tegne. Se flere bilder på www.rodfloyel.no Jeg vet også, av egen erfaring, at arbeidslivet ikke er noen dans på roser. Og at man ikke tjener fett i mange yrker. Men skal vi sette det opp mot hverandre? I mitt hode burde alle tjene nok. Det er de store forskjellene i samfunnet det handler om. Jeg innrømmer det glatt; jeg mener at ALLE har behov for tannlege, ferie og aviser. Alle har behov for ett verdig liv, og å kunne ta sine egne valg. Også de som er uføre. Vi har hoder og behov. Så, Elin Ørjaseter, noen ganger står jeg ikke opp om "morran". Har du innspill til denne debatten eller egen erfaring med NAV? Skriv gjerne et debattinnlegg eller fortell din historie til live@magasin1.no Kari Halvorsen lager humoristiske pop-art bilder som hun selger på nettsiden Rød Fløyel. Se flere av Karis morsomme illustrasjoner på www.rodfloyel.no

Det er ikke hver dag en mann boende på Tolvsrød står på høstlisten til Aschehoug forlag. Det skjer denne høsten, med et stort og omfattende verk kalt «Navn i Norge». Kjetil Bergman Olsson har gravd dypt i norsk navnehistorie og gir deg en morsom og innholdsrik gjennomgang av fornavn som brukes i Norge. Flere av dem har vært med oss i hundrevis av år, andre er kreative nyskapninger, og noen har krysset utallige landegrenser for å komme hit. Her får du vite hva navnene betyr, hvordan de oppsto og hvor vanlige de er. Boka er spekket med artige fakta. Her får du blant annet vite hvor mange i Norge som heter Jack Daniel, hvilken bygd som har norgesrekord i kompliserte dobbeltnavn, hvilke navn som oser status og hvilke som går igjen på konkurslistene. Du får vite hva navnene betyr, hvordan de oppstod og hvor vanlige de er. Med sitt omfattende register er Navn i Norge den eneste boka du trenger hvis du leter etter navn til en ny verdensborger. Men den kan like gjerne leses fra perm til perm, som en norgeshistorie helt utenom det vanlige. «Navn i Norge» er Kjetil Bergman Olsens tredje utgivelse. Han debuterte på Aschehoug forlag i 2011 med boken Daddy Cool - Kunsten å være pappa. Senere har han også gitt ut Lykkens pris på Juritzen forlag. Boken ble lansert 21. august på Aschehoug forlag. Les mer om boken på denne lenken: https://aschehoug.no/navn-i-norge-alt-om-hva-vi-heter-og-hvorfor

Mange uføre har fått passet sitt påskrevet i mediene den siste tiden. Men ingen VELGER å bli ufør. Det skriver kunstner og grafisk designer Kari Halvorsen i et oppklarende innlegg til medieprofilen Elin Ørjasæter, som var den som utløste #Jeg har stått opp-debatten. Selv fikk Kari brystkreft og opplevde at ettervirkningene og kampen mot NAV for uførhet var mye tøffere enn selve kreftdiagnosen. Karis satiriske tegneseriestripe viser hvordan hun opplevde å få brystkreft og hvor tøft det var for henne i etterkant. Mange vil kjenne seg igjen her, dessverre. Elin Ørjasæter er en skarpskodd samfunnsdebattant som med sin kritikk av det norske trygdesystemet utløste #jegharståttopp - kampanjen. I en mye delt kommentar i Nettavisen 13. oktober skrev samfunnsdebattanten Elin Ørjasæter om hvor enkelt det er å få uføretrygd og at dagens norske trygdesystem er galskap. Mange reagerte med vantro på dette og #jegharståttopp - kampanjen ble et riksdekkende fenomen. En protestbevegelse i tekst og bilder skjøt fart på sosiale medier og kunstneren Kari Halvorsen fra Tønsberg var en ev dem som tok pennen fatt og skrev et engasjert innlegg til Ørjasæter. Kunstneren Kari Halvorsen fra Tønsberg skrev et engasjert tilsvar til Elin Ørjasæter, som hun delte på Facebook. - Det er ingenting jeg heller vil enn å stå opp og ha en jobb og et felleskap å komme til, skrev Kari i innlegget #Jeg har stått opp, som ble publisert 25. oktober her på Magasin 1 . I kommentarfeltet responderte Elin Ørjasæter kort på Karis innlegg. Hei! Dette skjønner jeg ikke helt. Jeg har aldri brukt utrykket å stå opp hverken om morgenen eller morran, det er litt rart å få tilsvar på noe jeg aldri har sagt. Det var Trygve Slagsvold Vedum som sa dette under finanstalen i Stortinget. Nå har Kari Halvorsen skrevet et nytt og oppklarende innlegg til Ørjasæter om hva det faktisk innebærer å bli alvorlig syk, ufør og fattig. Hun skriver: Elin Ørjasæter Beklager at jeg ikke tagget Trygve Slagsvold Vedum også. Det utsagnet kommer kanskje fra ham, men resten av teksten er til deg og folk flest. Jeg skrev dette innlegget etter debatten som har pågått i det siste, i hovedsak fordi jeg ville få folk til å forstå hva det faktisk innebærer å være ufør og fattig. Å være litt utenfor samfunnet. For det blir man jo. Du henviser til nitti-tallet, hvor kjekt det var å jobbe ved siden av uføretrygden da. Og at det fremdeles er det, å kombinere uføretrygd og arbeid. For det første er uføresatsene mye lavere nå enn de var da. For det andre er det på ingen måte enkelt å kombine arbeid og ufør. Du kan tjene litt over 40.000 i året ved siden av uføretrygden. For det tredje er så små stillinger vanskelig å få tak i. Og for det fjerde, og det viktigste, det er en grunn til at folk blir uføre. De aller fleste er veldig syke, slitne eller handikappede. Og kanskje, med varierende mønster på formen, så det kan bli umulig å greie å jobbe akkurat neste lørdag, for da er man kanskje sykere enn uka før. Eller dagen før. De aller fleste uføre har gått igjennom en utredning på flere år; AAP-marerittet. Hvor man blir skjøvet og dyttet rundt omkring som en filledukke, helt uten mulighet til å kunne styre eller velge noe som helst i livet. Det kan jeg trygt kalle en av mine verste opplevelser. Verre enn å få kreft. Så hvordan du kan mene at noen faktisk VELGER å bli ufør er en gåte for meg. Elin Ørjasæter har ennå ikke kommentert dette siste innlegget. Men du kan følge henne på https://www.facebook.com/SaViDebatt Kari Halvorsen har sin egen nettside kalt www.rodfloyel.no hvor hun selger sine originale og satiriske bilder. Ta gjerne en titt!

Det nærmer seg jul med stormskritt. Nøtterøy kulturhus ønsker deg velkommen til et program stappfullt av god julestemning! Det er som vanlig et variert førjulsprogram på Nøtterøy kulturhus. Nøtteknekker-balletten kan du se 5. desember. FØRJULSPROGRAM Onsdag 29. november kl. 18.00: Christmas with Nordic Tenors Fredag 1. desember kl. 18.00 og 20.30: Langt Heimafrå - UTSOLGT Lørdag 2. desember kl. 19.30: Fairytale of New York - UTSOLGT Søndag 3. desember kl. 18.00. Høytidstoner med Tine Thing Helseth, Dennis Storhøi og Det norske kammerorkester Tirsdag 5. desember kl. 19.00: Nøtteknekkeren Onsdag 6. desember kl. 18.00: Snekker Andersen - FÅ BILLETTER Torsdag 7. desember kl. 19.00: Herborg Kråkevik og Kåre Conradi - Juleminner Fredag 8. desember kl. 19.00: Faulty Towers the Dining Experience - UTSOLGT Lørdag 9. desember kl. 19.30: Julegalla med Ingegjerd Bagøien Moe, Thomas Ruud og Vestfold Symfoniorkester Søndag 10. desember kl. 18.30: Bjørn Tomren - UTSOLGT Tirsdag 12. desember kl. 17.00 og 19.00: Steinerskolen i Vestfolds julekonsert Torsdag 14. desember kl. 19.00: Julekonsert med Fuentes, Medina og Næss Fredag 15. desember kl. 20.00: Ila Auto - Julebanjoshow - FÅ BILLETTER Tirsdag 19. desember kl. 13.00: Julematiné med Marinemusikken Torsdag 22. desember kl. 18.00: It's snowing on my piano - Bugge Wesseltoft For mer info se, https://notteroy.kulturhus.no/program/

Tønsberg Byorkester trenger flere musikanter og inviterer alle spillelystne til en uformell kaffekonsert mandag 30. oktober i Slagen Samfunnshus. Arve Hesby og Rigmor Føske ønsker seg flere nye medlemmer i Tønsberg Byorkester. - Vi vil så gjerne rekruttere spillelystne nåværende eller tidligere musikanter til alle aktuelle instrumentgrupper. Det sier styremedlem Arve Hesby, som spiller kornett i Tønsberg Byorkester. Orkesteret inviterer alle spillelystne musikanter til en gratis og uformell kaffekonsert mandag 30. oktober klokken 19 i Slagen Samfunnshus. Det er der orkesterets rundt 40 musikanter øver ukentlig. Byorkester anno 1987 Tønsberg Byorkester er et ekte byorkester, som holder konserter over hele byen og til alle anledninger. Du har kanskje sett dem spille i paviljongen i Stoltenbergparken, til julegrantenninger og avdukinger av byminner, som miniatyren av Mariakirken på torvet, Rundkirken ved biblioteket og Mikaelskirken på Slottsfjellet. Korpset spiller også opp til Færderseilasen og hver 17.mai spiller de på Gunnarsbø når barnetogene strømmer inn i parken. Alt under ledelse av sin dyktige dirigent Tommy Roen. Orkesteret satser dessuten på to store temakonserter årlig, både med solister fra egne rekker og artister utenfra. Da spiller de populærmusikk, filmmusikk og slagere til glede for gamle og unge i byen. Søndag 19. november kl 17 skal Tønsberg Byorkester spille til temaet «En aften i Paris» på Støperiet. Det bør du få med deg! Ønsker nye medlemmer - Vi er et publikumsvennlig orkester som spiller god underholdningsmusikk med en overkommelig vanskelighetsgrad, sier styremedlem Rigmor Føske, som har spilt baryton i Tønsberg Byorkester i 20 år og trives kjempegodt. Nå begynner det imidlertid å tynnes litt i rekkene, kan Arve fortelle. - Vi må sikre etterveksten. Det begynner å bli noe høy gjennomsnittsalder hos oss, humrer han, før han understreker at alle som har spilt noe eller savner å spille i korps er hjertelig velkomne, uansett alder. - Hos oss blir du tatt i mot med åpne armer og kan lære deg stykkene vi spiller i ditt eget tempo. Vi marsjerer ikke, vi konkurrerer ikke og har ingen loppemarkeder. Bare hyggelige spilleoppdrag, smiler han. - Vi har instrumenter til utlån, eller så kan du ta med ditt eget, supplerer Rigmor. - Kom som du er, det viktigste er at du har lyst å dele spillegleden med oss!

John Solås fra Narverød står klar til å hjelpe deg. John har 40 års erfaring som murer og har håndtert mange murerjobber opp gjennom årene. Restaurering av trapper, støp av gulv, baderom, fliser og fundament til hytter og boliger. Han er stadig på farta med murerskjeen i hånd, selv etter at han ble pensjonist. - Jeg liker best fysisk arbeid og er ikke så glad i å sitte stille. Det blir for kjedelig, sier John. Han er bare 72 år, som han sier, og er klar for mer jobb. Akkurat nå står han på farta til Tolvsrød for å mure en bod og sette opp et fundament til et drivhus. Dessuten står en befaring for restaurering av en trapp på Presterød på trappene. Om vinteren er det mest innendørs murerjobber som venter, alle typer oppdrag innenfor husets fire vegger. Prismessig ligger han sånn midt på treet og han får gode tilbakemeldinger fra kundene for godt utført arbeid, kan han fortelle. - Jeg har god assistanse i Muffin, smiler han og løfter opp den vesle hunden sin. Hun er med på jobb når det passer. – Smil til kamera da, Muffin, humrer han. Så da er bare å ta kontakt, hvis du trenger en murer eller vil at John skal komme på befaring. Ta kontakt med Murerfirma John Solås på tlf 928 94 807 eller på mail masoven@gmail.com