Søkeresultater Results

Det var stappfullt i Kulturhuset i Åsgårdstrand da Live Lepperød holdt foredrag om Slagenmaleren Sven Jørgensen. Nå ønsker foredragsholderen og historielagene i Åsgårdstrand og Slagen å løfte maleren fram i lyset. Åse Tronstad (til høyre) hadde med en gave til foredragsholder Live Lepperød, plakaten som ble laget til minneutstillingen for Slagenmaleren i 1990. (Foto: Ellen Johannesen) Har du et bilde av den glemte Slagenmaleren på veggen hjemme? Eller har du informasjon eller historier om kunstneren du vil dele? Da vil Åsgårdstrand Historielag og foredragsholder gjerne høre fra deg. Live Lepperød holdt onsdag 23. oktober et foredrag i regi av Åsgårdstrand historielag om kunstmaler Sven Jørgensen og hans virke. Det skjedde i den rødmalte, koselige stuen til Kulturhuset på torvet i Åsgårdstrand. Der fortalte hun historien om Slagenmalerens liv, viste bilder av kunstneren og noen av hans viktigste malerier. Det var stappfullt hus og mange kom for å høre mer om den glemte Slagenmaleren, som kanskje ikke er så glemt likevel? Foredragsholder Live Lepperød med ett av få bilder av Slagenmaleren. - Det var overveldende, det må jeg si! Det må ha vært rundt 80 stykker, det var stappfull sal og to stykker måtte sitte på puter på gulvet foran meg. Jeg snakket i en time og folk satt som tente lys og fulgte med. Kjempegøy!, forteller Live. Historielagets Birthe Ruud Elvestad var arrangementsansvarlig og holdt styr på publikum. (Foto: Ellen Johannesen) Kunstmaleren Sven Jørgensen (1861 - 1940) blir ofte omtalt som "Den glemte Slagenmaleren". Han malte bilder av fattigfolk i Slagen, som de rike først ikke ville på veggene. I 1889 vant han bronsemedaljen på verdensutstillingen i Paris for sitt bilde Arbeidsløs. Senere åpnet han hjemmet sitt for datidens største kunstnere fra kunstnerkolonien i Åsgårdstrand, men kom på kant med Edvard Munch. Jørgensen hadde 22 bilder på høstutstillingen og 11 av hans bilder er innkjøpt av Nasjonalmuseet. Til tross for dette var han en fattig kunstmaler store deler av livet og levde sitt liv som småkårsfolket i de lave stuer i Slagen på den tiden, forteller Live og legger til at han ble en velstående mann og solgte mange bilder mot slutten av sin levetid. Likevel er han nærmest blitt glemt i vår tid. Arbeidsløs er Sven Jørgensens mest berømte maleri. I 1889 fikk han bronsemedalje for bildet på verdensutstillingen i Paris, den gang hovedattraksjonen var Eiffeltårnet. Stor interesse for Slagenmaleren Det er mange som kan mye om Slagenmaleren lokalt og har bidratt med info til fordraget. - Jeg har lent meg på kunnskapsrike folk både i Åsgårdstrand og Tunsberg historielag. Nora Ristvedt og Ragnar Roberg er blant de som har samlet mest info om han lokalt. Også Julie Bugge og Beth Lassen har fortalt mye om hans liv og modellene han brukte på bildene. Dessuten har det dukket opp mye spennende på Google, ler Live. Det er tydelig at det er interesse for kunstneren Sven Jørgensen og hans liv og bilder fra Slagen. Live Lepperød er nå i gang med et bokprosjekt om Sven Jørgensen og ønsker seg mest mulig informasjon om kunstneren og hans bilder lokalt. Live håper å få til et godt samarbeid med alle historielagene i nærområdet om kartlegging malerens kunst. I Åsgårdstrand er de allerede godt i gang med å digitalisere bilder av kunstneren. - Jeg tror det er mange som har et Jørgensen-maleri på veggen hjemme, som det kanskje er knyttet en god historie til. Flere kom bort til meg etterpå for å vise fram bilder av Slagenmaleren som de hadde på veggen hjemme. Det er kommet mange flotte landskapsbilder og malerier fra hans hånd, sier Live. Hun gleder seg til å formidle historien om hans liv og malerkunst og håper mange vil ta kontakt med sine bilder og historier. Det er på tide å løfte fram Sven Jørgensen og de vakre bildene han malte fra Slagen, slår hun fast. Jens Christian Veier-Olsen fra Bogen/Klopp, har sendt inn et bilde av et Sven Jørgensen-maleri, som har vært i eie hos hans kones besteforeldre, Heyerdal-Svensen, som bodde i Valløveien (der hvor parkeringshuset til Sykehuset ligger nå). Maleriet gikk senere til Berits far Ove Heyerdal-Svensen, før Jens og Berit arvet det i 1966.  Etterlyser bilder Har du et bilde hjemme som er malt av Slagenmaleren? Åsgårdstrand historielag ønsker å digitalisere maleriene av Sven Jørgensen og vise dem fram på Bymuseet i Åsgårdstrand. Her finnes det allerede en god del informasjon og flere bilder utstilt digitalt av Slagenmaleren. Live Lepperød ønsker seg også bilder og historier om maleren til sitt bokprosjekt.   Meld fra til Henning Lysell i Åsgårdstrand Historielag henning.lysell@gmail.com  eller Live   Lepperød   live@magasin1.no dersom du har bilder, gjenstander eller annen info om Slagenmaleren. Et lett gjenkjennelig Jørgensen-maleri fra et strandparti langs Åsgårdstrandveien. Åsgårdstrand historielag skriver på sine FB-sider: For første gang la Aasgaardstrand og Omegn historielag et arrangement utenfor eget (råd)hus. 23. oktober var stedet Kulturhuset på Torvet. Der kunne Live Lepperød dele sine funn etter et dypdykk i Slagen-kunstneren Sven Jørgensens liv foran 81 lydhøre gjester. Sven Jørgen ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet hele 11 ganger. Han ble tidlig regnet som særdeles lovende, før han etterhvert mistet sin relevans i sin samtid. Dels fordi hans modeller var enkle folk i små stuer, dels fordi det var langt fra Kristiania til Slagen. Live Lepperød kunne spe på med noen nye og morsomme historier fra tiden da hans hjem i Blixekilen (ved Esso) var en populær møteplass for kunstnerne i Åsgårdstrand og i landet forøvrig. Live sammen med halvparten av vertskapet på Kulturhuset i Åsgårdsstrand, Ole Christian, som ønsket velkommen. For de mange som tok turen fra Tønsberg og Slagen denne onsdagskvelden, ble det en del av opplevelsen å komme inn i det koselige kulturhuset på Torvet. Vertskapet, Sølvi og Ole Christian, tok luksusproblemet med stor tilstrømning på strak arm, alle fikk sitte. Takk for det! NB! Nå er både historielaget og Live Lepperød interessert i å høre fra folk som måtte ha et Sven Jørgensen-bilde hengende på egen vegg. Meld fra til Henning Lysell i Åsgårdstrand Historielag henning.lysell@gmail.com  eller Live   Lepperød   live@magasin1.no Her kan du lese mer om Den glemte Slagenmaleren.

Denne uken kan du få med deg en spennende samtale om utroskap og begjær - og litterære døråpnere på Papirhuset teater. Hør forfatterne Helene Flood og Sissel Gran i samtale med psykologspesialist Viel Schultz Lindem. Thrilleren Elskeren av Helene Flood ble omtalt som perfekt og uten flekk og lyte av flere anmeldere. Den viser hva utroskap kan føre til. Flood, som selv er psykolog og forsker, skriver om begjærets pris og hvor lite som skal til før alt rakner. I boken Men størst av alt er begjæret utforsker Sissel Gran utroskapens psykologi og det ville begjæret. Hun forteller om møter med menn og kvinners utroskap: kortvarige affærer, engangshendelser og langvarige sideforhold. Om lidenskap som kan gjøre oss hjelpeløse når den melder seg på feil sted, til feil tid. Sylskarpt beskriver hun dette motsetningsfylte i oss: at vi på den ene siden trekkes mot det kjente og trygge, samtidig som vi trigges av det fremmede og farlige. Hør Flood og Gran i samtale med psykologspesialist Viel Schultz Lindem. Hva forteller norske sakprosautgivelser om vår samtid? Hvilke nye titler og sakprosaforfatterskap har potensiale til å engasjere et bredt publikum? Ved å bruke skjønnlitteraturen som døråpnere ønsker vi å vise noe av mangfoldet av norske sakprosautgivelser. Arrangementet er i regi av Tønsberg og Færder bibliotek og er støttet av Fritt Ord og i samarbeid med Prosalong, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Tirsdag 29. oktober kl. 18.00 på Papirhuset Teater. Gratis, ingen påmelding

Søndag 27. oktober blir det jubileumskonsert på Støperiet scene med jubilanten og inviterte gjester. De lover at det vil svinge! Slagen Musikkorps feirer 45 år, og det skal markeres med storstilt feiring i på Støperiets scene søndag 27. oktober. Korpsets eminente dirigent Audun Bull-Hansen inviterer til en spennende musikalsk aften med solistene Amalie Nilsen og Johan Christer Novsjø. Ukrainakoret og Nye Husvik Foreldreorkester vil også underholde. Konfransier er Berit W. Revå. Billetter selges i døren (voksne kr 100, barn u/18 år gratis).

Lavpriskjeden Extra er landets raskest voksende dagligvarekjede. På Tolvsrød gleder de seg stort til å flytte inn i en ny og større butikk på torget. Foran og bak kassa på Extra Tolvsrød: Premwadee, Kullarak og daglig leder Monica. Leter du etter daglig leder på Extra Tolvsrød finner du henne ute i butikken. - Det er på «gølvet» det skjer. I dag går det i kjølevarer, ler Monica Haukjem Larsen. Hun står og lesser Jarlsberg gulost inn i kjøleskapet, pakke for pakke, eske for eske. Hun er ikke så glad i kontorarbeid og trives best ute i butikk, som hun sier. Dessuten strekker ikke tiden til og kontorarbeidet må ofte tas hjemme på kveldstid. Lokalbutikken på torget Monica har styrt Extra butikken på Tolvsrød siden 2019. Den blide Re-jenta har et stort hjerte for Tolvsrød og stortrives i den lille lokalbutikken på Tolvsrød Torg. Hun har blitt godt kjent med mange av de faste kundene og nå for tiden ser hun også mange nye fjes. - Vi har en veldig fin utvikling, dette har vi hatt de siste 3-4 årene. Vi merker godt at folk har dårligere råd enn tidligere. Vi har fått mange nye kunder og varemiksen har endret seg. Vi selger mer av varene på tilbud og mer av våre egne merkevarer. Salget er også kraftig økt på «2 for» varer, forklarer Monica. Monica, Premwadee og Kullarak trives på Extra. Extra tilbyr egne merkevarer fra COOP, Xtra og Änglamark. Änglamark er Norges største økologiske matserie og har mye nyttig i sortimentet, inkludert vaskemiddel og mange sunne, spennende råvarer. Nå når det det nærmer seg jul er julematen, julekakene og nissegodteriet på plass i butikk. Her er det mye å spare ved å velge gode lavprisvarer til jul. Dessuten tilbyr butikken spennende julegaver til medlemspriser, skulle du være ute i siste liten. Lavpriskjeden Extra Änglamark er Norges største økologiske matserie og har mye nyttig i sortimentet. Lavpriskjeden Extra er Coop-kjedens lillesøster. Den er landets raskest voksende dagligvarekjede med et bredt utvalg av varer til lave priser. Extra er den kjeden som har flest varer blant lavpriskjedene, cirka 1800 flere varer enn konkurrentene. Coop-medlemmer får alltid 11 prosent bonus på all fersk frukt og grønt når de handler hos Extra. I tillegg har Extra jevnlige "2 for"-tilbud på populære hverdagsprodukter. I Billigmiddag-konseptet til Extra får kundene til enhver tid 20 prosent rabatt på et utvalgt fiskeprodukt, et kyllingprodukt, et kjøttprodukt og et vegetarprodukt. I tillegg har Extra alltid 50 prosent medlemsrabatt på bleier, bind tamponger og truseinnlegg. - Vi syns det er viktig at alle kunder skal ha valgfrihet både på pris og utvalg, slik at de kan finne noe som passer deres preferanser, sier Monica. Fremtiden på torget Om ikke så veldig lenge flytter Extra inn i nye lokaler på Tolvsrød Torg. Nøstebygget er revet og i det nye bygget som kommer opp i stedet, er det planlagt en ny og større Extra-butikk. Monica håper på å flytte inn i nye lokaler i starten av 2025. - Vi gleder oss veldig til å flytte inn i nye lokaler på Tolvsrød Torg. Butikken blir nesten dobbel så stor. Alt av utstyr og innredning blir nytt, så dette blir en ny hverdag for de 13 ansatte vi har nå. Vi må nok ansette ganske mange nye, smiler Monica fornøyd. Hun er glad for alle gode tilbakemeldinger hun får både fra kunder og ansatte. Hun er spesielt stolt av alle sine ansatte og er glad for at de trives og «står på» når det trengs i hverdagen. Det må være lov å juble litt ekstra over resultatet på Extra Tolvsrød da. Første gang publisert 11/07/2023, oppdatert.

Overlanding er en relativt ny trend for campingfrelste eventyrere. Elin og Otto utforsket Namibia i 4 uker i en leid Toyota Hilux med 2 taktelt. Les Ottos beretning fra turen. OTTO BENTSEN OG ELIN DRAGLAND har overlanding som hobby. Siden 2011 har det eventyrlystne Tolvsrødparet forflyttet seg rundt med bil og taktelt i Norge, Europa, Asia og Afrika. Otto er bilentusiast og har to landcruisere i garasjen, som han har utstyrt maksimalt med taktelt og campingutstyr. De lengste turene har gått til Georgia og Armenia via bl.a. Ukraina og Tyrkia, til den russiske Karelen og til Pyreneeene i Spania. I fjor sommer gikk turen til Namibia med et vennepar. Ofte reiser de med venner fra overlandingsgruppen Swedish Expedition Society, der de inntil nylig var de eneste norske medlemmene. De deler reiseglede på bloggen: www.inditravel.org Namibia har alt du ønsker deg av Afrika. Villmark og dyreliv, fjell og ørken. Beliggende langt mot sør har landet et behagelig klima, særlig om vinteren. Vel, kanskje ikke helt behagelig vær, tenkte vi, der vi satt innpakket i dunjakker, soveposer og pledd og drakk morgenkaffen. Det var 4 varmegrader, sur vind og regn i luften i campen vår utenfor Sossusvlei, denne vakre oasen inne i Namib ørkenen. Heldigvis hadde vi vært inne i Sossusvlei dagen før i nydelig solskinn. Til vanlig ligger temperaturen rundt 25 grader og solen skinner. Firehjulstrekk i løs sand Oasen ligger 60 km fra campen. Du følger en utmerket asfaltvei til å begynne med, men de siste kilometerne er løs sand og kun tillatt for firehjulstrekkere. Ikke noe problem, tenkte vi, som hadde en Hilux, som er en av de bedre bilene du kan bruke i Afrika. Så jeg koblet inn firehjulstrekk og lavserie og kastet meg ut i sanden. Det gikk bra et stykke, men bilen slet veldig med å komme opp i god nok fart i så løs sand, og stopper du kommer du ikke løs igjen. Riktignok var bilen utstyrt med hilift, en ekstra høy jekk, spade og sandstiger til å kjøre på, men det var lite fristende å begynne å grave. Egentlig burde ikke en Hilux ha problemer her. Men bilen vår var tungt lastet. Med to taktelt, 4 til dels tunge passasjerer, vann, diesel og oppakning, ble det rett å slett for mye for bilen. Heldigvis fant vi fastere underlag og klarte å snu og kjøre tilbake igjen. Så i stedet lot vi oss kjøre inn i en av de mange bush-taxiene som kjørte i skytteltrafikk inn til oasen. Sossusvlei er en idyllisk trekledd oase ved et lite vann, omringet av høye sanddyner. Hovedattraksjonen er Dead Vlei, den døde dalen, som du kommer til etter en 20 minutters tur i sanden. Det er et flatt område dekket av salt og døde trær, omkranset av høye rødlige sanddyner, trolig Namibias mest fotograferte motiv. Vi så et par som kravlet oppover den over 300 meter høye Big-Daddy sanddynen. Det er ekstremt tungt å klatre i de bratte dynene som gir dårlig fotfeste, så de gled halvveis tilbake for hvert skritt. Veier i ødemarken Vår opplevelse ved Sossusvlei er en viktig lærdom å ta med seg om du leier bil og drar ut i ødemarken. Selv om bilen er aldri så kapabel, vil faktorer som last, underlag og ikke minst førerens dyktighet være avgjørende for å komme deg gjennom vanskelige partier. Leiekontrakten er ganske romslig, og du kan kjøre på samtlige veier, men ikke utenfor vei. Og begrepet vei er veldig vidt. Hovedveier er for det meste asfalterte. Mindre veier er grus, og de minste er bare spor i landskapet. De eneste veier som eksplisitt ikke er tillatt, er et par fjellpass helt nord i det ville Kaokoland. Riktignok er det også noen mere farbare veier her for de som ikke er interessert i ren offroading. Vi tenkte opprinnelig å kjøre til Sesfontein, og så en avstikker til Puros, en liten landsby som er populær blant overlandere fordi den gir et godt inntrykk av Kaokolands villmark og skjønnhet. Og viktigst av alt, guideboken Tracks4Africa skriver at disse veiene er rimelig bra. Slik gikk det ikke. Kvelden før avreise traff vi noen tyskere som akkurat hadde kjørt motsatt vei, og fortalte at veien til Puros var veldig utvasket etter en spesielt kraftig regntid. De hadde brukt nesten en dag på å komme seg over en elvekrysning, hvor veien nå stupte 1,5 meter rett ned, der den tidligere hadde skrådd ned mot elven. Siden vi kjørte solo med en overlastet bil, droppet vi turen til Puros og sneide i stedet innom Palmwag helt sør i Kaokoland. Kaokoland er et av de få gjenværende virkelig øde områdene i Afrika, bare befolket av Himba stammer som lever på tradisjonelt vis i små landsbyer spredt rundt i området. Ingen butikker, ingen diesel. Veiene der kan knapt kalles veier. Det er absolutt nødvendig med firehjulstrekk og redningsutstyr, for du vil helt sikkert kjøre deg fast. Sanden her er av en spesielt vanskelig sort, veldig finkornet, omtrent som talkum. Å kjøre solo er ikke å anbefale. Utenom Kaokoland er veiene stort sett av god kvalitet, men kan ha mye vaskebrett, avhengig av hvor lenge det er siden de er skrapt. Jubelen sto i taket hvis vi møtte en veiskrape etter timer med «afrikansk massasje» som korrugert vei gjerne kalles. Lettkledde damer På vei sørover stoppet vi ved en av de utallige bodene langs veien hvor lokalbefolkningen selger ulike suvenirer til turister. Vi hadde kjørt forbi mange, hver gang med et stikk av dårlig samvittighet. Få biler passerer daglig, og dette er den eneste inntekten for mange. Når turistene kommer løper de ivrige mot bilene viftene med gjenstander i hendene. Straks vi hadde stoppet stilte 5-6 lettkledde damer seg opp og begynte å synge og danse. En ung mann kom bort til oss og sa at vi måtte betale for å ta bilder. Vi kom frem til et passende beløp. Sangen var vakker og det hele var ganske så eksotisk. Vi tenkte vel at de hadde kledd av seg for å gi turistene en smak av det «ekte» Afrika mot en passende betaling. Greit nok, de har ikke mye annet å tjene penger på. Bunadskledde damer danser jo for turistene i Norge også. Det viste seg at vi hadde stoppet ved en Himba leir. Himbaene er et semi-nomadisk folkeslag som lever i nord, i Kaokoland og Damaraland. De driver med kveg og forflytter seg en gang imellom. De ønsker ikke å ta til seg den moderne tid og lever på tradisjonelt vis. De staser seg ikke opp for turister, men går slik kledd til hverdags. Samfunnet deres er et matriarkat hvor kvinnene ordner alt det praktiske, mens mennene passer kveg. Men kulturen deres er under press fra det moderne samfunn hvor barna blir påvirket gjennom skolesystemet. Kloss innpå elefanter Etosha nasjonalpark er en av Afrikas beste for å se dyreliv. Den er stor, over 20.000 km2 og har 4 campingplasser. Alle campene ligger i nærheten av vannhull som dyrene trekker til i den tørre årstiden. For å besøke Etosha må du bestille plass i god tid, spesielt i høysesongen juli – august. Alle camper er utstyrt med grillplass og strøm, og toaletter og kjøkken er spredt på området. Alt er veldig rent og velholdt. Turisme er storindustri i Namibia og de er ekstremt opptatt av at vi skal ha en god opplevelse av landet. Vi hadde 6 overnattinger i Etosha, fordelt på de 4 campene. Må du prioritere så velg Okaukuejo camp som har mest dyreliv. Du kan kjøre fritt rundt i parken og på veien til camp to, Halali, støtte vi på to elefanter som sto kloss innpå veien. Etter å ha beundret disse enorme dyrene og tatt de nødvendige bilder, listet vi oss forbi og kjørte videre. Elefanter kan finne på å bli litt mugne og angripe biler. Jeg satt med bilen i gir klar til å stikke av om de skulle vise tegn til aggresjon, som å spenne ut ørene. Eneste å gjøre da er å stikke av. De veier opptil 4 tonn og en Hilux er lett match. Slangespor i sanden Erongo-fjellene er et relativt stort fjellområde med fine turmuligheter. Vi hadde sett oss ut en camp oppe i fjellene, men innså etter hvert at vi ikke ville nå frem før mørkets frembrudd. Det er ikke tillatt å kjøre i mørket på grunn av faren for viltkollisjon. Så vi ble nødt til å velge den første og beste campen vi kjørte forbi. En humpete veg førte oss til en liten farm ned mot elvebredden. Ikke noe tegn til liv bortsett fra to hunder som kom løpende. Etter hvert fant vi en åpen dør og ble møtt av en hyggelig dame som sa vi gjerne måtte campe der. Like før vi skulle kjøre ned mot campingområdet kom damen med en foruroligende opplysning. Hun hadde sett slangespor nede ved campen. For å understreke alvoret i dette viste hun frem armen sin, som vi hadde betraktet i smug. Den manglet store deler av kjøttet fra albuen og ned. Hun hadde blitt bitt av en Spitting Cobra, hadde ligget 6 måneder på sykehus og bare så vidt berget livet. Kanskje ikke den beste måten å introdusere campen på. Vi visste jo at det var mange giftige slanger i Namibia, men denne kvelden tok vi på hodelykter og kikket oss ekstra nøye rundt. Det var ikke fritt for at vi skvatt litt da vi hørte det kraslet i treet over oss, men det var bare mus som var på utkikk etter mat. Å stå opp om natta for å tisse var en nervepirrende opplevelse. Heldigvis dukket ingen slanger opp. Dagen etter snakket vi mere med damen. Det var ikke der på gården hun hadde blitt bitt, men under en telttur i nord. Hun hadde sovet med åpent telt, slangen hadde krøpet inn, spyttet henne i øynene og så bitt henne i armen. Spitting Cobra er kjent for å være aggressive. De spytter svært treffsikkert mot øynene og du vil bli blind om du ikke får skylt giften ut med vann og kommer under behandling. Damen hadde fått skader på synet, men ble heldigvis ikke blind. Statisk sett er det uhyre liten risiko for å treffe på disse som turist, selv om mange av lokalbefolkningen blir bitt hvert år av ulike slanger. Afrikas Matterhorn Fjellet Spitzkoppe kalles Afrikas Matterhorn der det reiser seg spisst og majestetisk over det åpne slettelandskapet. Men Spitzkoppe er ikke bare et fjell, men et lite fjellområde med nærmest organisk avrundede knauser i ulik høyde. Knausene er bestrødd med enorme klinkekulerunde rullesteiner som hvert øyeblikk ser ut til å ville rulle nedover. Vi var der ved fullmåne og ingen kunstig belysning forstyrret månelyset. Det skapte en fantastisk lys-skyggevirkning som forsterket det organiske over fjellet. Grosse Spitzkoppe, som fra vår side ikke var spesielt spiss, kneiste et par kilometer unna, badet i månelys. Det ble en magisk stemning vi sent vil glemme. Med unntak av den nordlige delen, er Namibia mye ørken og har verdens nest laveste befolkningstetthet. Langs kysten i vest ligger verdens eldste ørken, Namib, og mot øst ligger Kalahariørkenen. Det kommer en del nedbør som vegetasjon og dyreliv har tilpasset seg, så det er ikke et goldt landskap. Namibia er et også fjelland, og storslagen natur venter deg. Å bo i taktelt byr på fordeler fremfor telt på bakken. Det er raskt å slå opp, underlaget har ingen betydning, og du slipper å få ubehagelige dyr inn i teltet. Ulempen er at du må klatre opp og ned en stige. Vi som dro sammen var alle i 50 - 60-årene, så alder er ingen hindring. Vi opplevde Namibia som et spennende eventyr for godt voksne, spesielt velegnet for camping og overlanding med firehjulstrekker og taktelt. Les om flere eventyr på www.inditravel.org

I krysset mellom Mårveien og Rådyrveien på vei opp i Husvikåsen er den en lekeplass og fotballøkke. Her blir det tenning av julegrana for store og små onsdag 1. 12 2024 kl 1700. Det blir juletregang, lek og moro, og kanskje kommer nissen? Alle er hjertelig velkomne, både store og små! Initiativtakere til Julegrantenningen i Husvikåsen er Gunn Helene Matre Berge og andre mødre fra nabolaget. De har tidligere arrangert loppemarked og andre nabolagsaktiviteter på lekeplassen. For andre året på rad ønsker damene velkommen til Husvikåsens julegrantenning på lekeplassen og fotballøkka i krysset Mårveien - Rådyrveien. Arrangementet er et privat initiativ fra noen mødre i Husvikåsen. - Vi ønsker at arrangementet skal være for alle og vil derfor holde alt gratis, forteller Gunn Helene Matre Berge, som er en av initativtakerne til julegrantenningen. - Det vil bli servert gløgg og pepperkaker. Det blir juletregang og julesanger. Det gleder vi oss til! Nabolagsspleis For å få til dette arrangementet og kommende julegrantenninger, har nabolaget satt i gang en spleis , som du er velkommen til å bidra til. - Vi ønsker å få til et gratis arrangement med julegrantenning og nissegodt. For å få dette til trenger vi hjelp fra flere som ønsker å støtte tiltaket med noen kroner, oppfordrer Gunn Helene. - Tusen takk for at dere bidrar, legger hun til. Alle pengene som samles inn brukes til julegrantenning i Husvikåsen 2023 og i årene som kommer. Pengene vil stå trygt bevart på en egen konto og vil bli benyttet til kjøp av gløgg og pepperkaker, julegodter og julepynt. Dessuten går spleisen til julemusikk f.eks fra Søndre Slagen skolekorps eller andre lokale aktører. Det blir vel også juletregang og nissen, kommer han mon tro? - Møt opp søndag kveld, så får du se. Ta med så mange som mulig, ler Helene og ønsker store og små velkommen til julegrantenning nederst i Husvikåsen søndag 1. desember 2024 kl 17.00. Vil du være med å støtte opp om julegrantenningen i Husvikåsen kan du bidra her: https://www.spleis.no/project/350441

Live Lepperød holder foredrag om kunstnerkolonien i Blixekilen og Sven Jørgensen, fattigfolkets maler på Kulturhuset i Åsgårdstrand.  Kunstmaleren Sven Jørgensen er omtalt som den glemte Slagenmaleren. Han malte bilder av fattigfolk i Slagen, som de rike først ikke ville på veggene. I 1889 vant han bronsemedaljen på verdensutstillingen i Paris for sitt bilde Arbeidsløs. Senere åpnet han hjemmet sitt for datidens største kunstnere, men kom på kant med Edvard Munch. 12 av hans bilder er innkjøpt av Nasjonalmuseet, men i dag er det ikke mange som husker Sven Jørgensen, men helt glemt er han ikke. Kom og hør Live Lepperød fortelle om kunstnerens liv og virke som del av kunstnerkolonien i Åsgårdstrand, slik det artet seg mot slutten av 1800-tallet. Arrangementet finner sted i Kulturhuset på torvet i Åsgårdstrand onsdag 23. oktober 2024 kl 1800. Billetter reserveres ved forhåndsbetaling til Vipps 545718. Billettpris kr 50.

Tradisjonen tro arrangerer Barnas Turlag i DNT måneskinnstur for store og små til Trollsvann i Andebu. Det blir trolsk, vakkert og stemningsfullt. Måne - vi håper du viser deg frem for store og små over Trollsvann, håper Barnas Turlag. Fredag 18. oktober arrangerer Barnas Turlag i Tønsberg og omegn turistforening måneskinnstur med fakkeltog langs Trollsvannet og inn til Trollsvannhytta i Andebu. Turen starter klokken 1800 fra parkeringsplassen og så går folk sammen innover mot Trollsvann i mørkningen med tente fakler i stemningsfullt lys. Vel fremme er det rom for å sette seg ved et av bålene og spise medbragt mat og kakao, mens månelyset gradvis kommer fram. Dette blir 46. sesong av denne tradisjonsrike turen. De minste gleder seg til å sitte ved et av de mange bålene på plassen og spise pølser og drikke litt godt. Selv om det er mørkt ute vil tunet på Trollsvann lyses opp av mange bål og fakler. Arrangørene er på plass ved P-plassen fra kl. 18.00. Her kan du få kjøpt fakler (kr. 25). Pølser og annet godt må du ta med selv. Turen er ferdig når du selv ønsker det, skriver Tønsberg og omegn Turistforening. For mer info, se Barnas Turlag på Facebook her

Hun har levd et eventyrlig liv som modell og showgirl i New York. I dag er hun 77 år og «still going strong». Inger elsker interiør og kunst, og har innredet sommerleiligheten sin på Kaldnes i varme farger. - Eldre modeller er IN! Voksne kvinner er lei av å se klærne de selv bruker på pur unge modeller. Jeg stortrives i min gamle rolle og syns det er gøy å posere med lekre klær, selv om jeg nærmer meg 80.   Det skulle en ikke tro! Modellen som elegant poserer foran kameraet har akkurat fylt 77 år og i det siste har hun tatt opp igjen gamle kunster som modell. Den forhenværende New York- modellen ser ikke ut som en dag over 65, der hun poserer i sorte skinnbukser, kule sko og hvit bluse med et lekkert lite skjerf i halsen. Inger poserer på balkongen sin på Kaldnes i klær fra MB-Design.  Inger Lønmo har levd et liv utenom det vanlige, først som modell med base i New York, deretter som showgirl i The Big Apple og tour manager på et cruiseship for rike amerikanere. Hele sitt voksne liv har hun bodd på Manhattan, om sommeren bor hun i en ferieleilighet på Kaldnes. - Jeg elsker Norge om sommeren! Denne sommeren har jeg vært spesielt aktiv og har jobbet som modell lokalt for MB-Design i Ulvika. Hun har en stil som passer meg perfekt, stråler Inger. Inger 8 år og 30 år. Fra Kirkeveien til New York Inger vokste opp ved Kirkeveien på Teie som eldst av fire søsken. Hun var bare 17 år første gang hun forlot Norge i 1964. Da fikk hun øye på en annonse for en fotograf i Danmark. Det var en sommerjobb som fotoassistent og meningen var ikke at Inger skulle jobbe som modell, men så ble det litt av begge deler. Hun ble værende i Danmark og fikk etter hvert jobb på et American Express-kontor i København. Det var der hun møtte sin amerikanske ektemann. Så gikk turen til New York.   - Jeg husker første gang jeg kom til New York. Noe av det første jeg fikk se var Rockefeller Center med isparken hvor New Yorkerne går på skøyter om vinteren. Jeg følte det som om dette var mitt sted, at det var her jeg egentlig hørte til, forteller Inger.   Det nygifte paret flyttet inn i en leilighet på Manhattan og en dag hun var ute og gikk tur i storbyen, ble hun stoppet av en mann i 2nd Avenue i 71th Street. - «Er du modell?», spurte han. - «Nei, slett ikke», svarte jeg (det hadde jeg jo egentlig aldri drømt om). - «Well, her har du mitt kort, jeg er agent og der er adressen min», sa mannen og gikk.   Inger beskriver seg selv som ung og naiv den gangen. Han kunne jo vært hvem som helst, men hun oppsøkte ham og da skjøt modellkarrieren fart med mannekengoppvisninger i motebutikker, som var vanlig den gangen, og fotoopptak for kjente motehus i New York. Inger som eksklusiv spokeswoman for Form Fit, et kjent undertøysmerke. På bar bakke På hjemmebane gikk det ikke like bra. Den vennlige amerikanske ektemannen var ikke så vennlig likevel. Etter hvert ble han kravstor og sjalu, han isolerte henne fra venner og nektet henne å jobbe. Det gikk så langt at hun til slutt måtte rømme etter fire år i det hun beskriver som et regelrett fangenskap. Hun sto helt på bar bakke og eide ikke nåla i veggen. I en kort periode bodde hun på et hotell til det lille hun hadde av penger tok slutt. I desperasjon ringte hun en venn og ba om hjelp. - Jeg står i fare for å bli kastet på gata og er redd jeg må sove i Central Park i natt. Jeg trenger en jobb nå og jeg må få betalt i dag, ellers er det ute med meg, sa jeg.   Vennen skaffet henne en jobb. Hun skulle prøve nylonstrømpebukser i et showrom og teste ut strømpebuksene med bøy og tøy foran kunder. Hun fikk betalt samme dag og det ble redningen. Hun var 27 år og klar for en ny modellkarriere. Sjansen bød seg da et kjent modellbyrå kom over noen bilder av Inger. Ettertraktet modell på 80-tallet. Modell for Eileen Ford   - Den første jobben jeg gjorde for Eileen Ford var for Macy´s, et stort varemagasin i USA. Jeg sto foran kameraet og poserte i et kort skjørt og genser. Jeg følte meg fin og beveget meg foran kameraet som om jeg ikke skulle gjort annet, minnes Inger.   Hun nærmet seg 30 år og var mer enn ti år eldre enn de yngste modellene og vel så det. - Ikke fortell noen hvor gammel du er! Folk ser bare alderen din hvis de får vite den, sa bookeren min til meg. Jeg var heldig som så yngre ut enn jeg var.   Det ble mange modelloppdrag, fotoshoots og runway shows for kjente merker og store varehus som Sack´s 5th Avenue, Bloomingdale´s og på Plaza Hotel og Waldorf Astoria. En tid var hun eksklusiv spokeswoman for Form Fit, et kjent undertøysmerke, og reiste rundt i hele USA. Det ble også mye katalogjobbing, som var vanlig den gangen. Om sommeren sto hun i tykke klær, skjerf og lue på Manhattan og svettet i 40 varmegrader. Om vinteren gikk turen gjerne til Karibien for opptak i badetøy til sommerkatalogen.   - Det kunne være kaldt i vannet, selv i den varmen. Jeg husker en gang jeg sto i en liten teddy ute i vannet og frøs. «La være med å få gåsehud!» kjeftet fotografen, ler Inger. Modell og showgirl med hatt. Tour Guide og show Girl Hun var 42 år da hun la opp den aktive modellkarrieren i 1989 og startet med noe helt nytt. Hun ble ansatt som Tour Guide, reiseleder, og etter hvert manager på et eksklusivt cruiseship som fraktet passasjerer verden rundt. - Det kunne være fra 34 til 100 velstående passasjerer ombord og jeg jobbet omtrent 24/7. Vi seilte til Afrika, Asia, Europa og Antarktis. Det eneste kontinentet jeg ikke har besøkt er Australia. Det er neste på «my bucket list», nikker Inger. Som om ikke dette var nok, har Inger innimellom alt dette også jobbet som Show Girl off-Broadway, dvs på scener i New York som ikke befinner seg på Broadway. - Jeg har opptrådt som sanger og danser i flere revyer og musicals, og vært statist i noen filmer. Det er kjempegøy! , forteller Inger og ramser opp kjente stykker som Broadway a la carte med Girls and Dolls. Kiss me Kate og Chicago. Det siste var hennes glansnummer og avslutningen på revyen Broadway a la carte. – Jeg har truffet mange kjente mennesker i mitt liv. Jeg har faktisk danset med Sylvester Stallone og fikk en god prat med Richard Gere en gang jeg sto i prøverommet ved siden av hans, forteller Inger. - Jeg elsker 1920-tallet og kostymene fra stumfilmens dager. Bildet er tatt backstage på premieren til filmen The Cotton Club. Mannen ved siden av er en av skuespillerne.    Inger måtte farge og klippe håret i "flapper style" til musicalen Chicago. Det bor en kunstnerspire i Inger også. Hun tegner og selger postkort, og har blant annet hatt utstilling på Sjømannskirken i New York. Inger er uredd og eventyrlysten fortsatt. - Jeg er heldig som har fått møte så mange fine mennesker, prøve på nye ting og besøke så mange spennende steder i mitt liv, sier Inger takknemlig. Nå har hun fått blod på tann og vil ta opp igjen modellkarrieren tilbake i hjembyen New York. Kanskje blir det nye fotoopptak i Ulvika neste sommer også? Her er Inger under et fotoshoot tilbake i New York. Se flere bilder her: https://www.facebook.com/share/r/aTzHSphgSUdDMP3y/

For meg er Skousen noe langt mer enn vaskemaskiner og sånt, skriver Kjell Roger Skauen, som eier Skousen Hvitevarer på Kilen. Han ønsker å gi noe tilbake til lokalmiljøet og satser på  ungdommen.  Kjell Roger Skauen i Skousen Hvitevarer på Kilen ønsker å slå et slag for ungdommen. Her står han i midten, omkranset av sine nye deltidsansatte, fra venstre Eivind, Stine og Sigrid. For deg som kunde er det selvsagt behovet for nye hvitevarer som er hovedårsaken til at du oppsøker oss. Det forstår jeg godt. Men for meg og mine er Skousen Tønsberg noe langt mer enn akkurat vaskemaskiner og sånt.  I lokalt eierskap ligger det mange muligheter, men også et slags ansvar. Et ansvar for å gi tilbake til lokalmiljøet, eksempelvis. Skousen Tønsberg er 100 % eiet av meg. Naturligvis stiller kjedenavnet noen krav til hvordan jeg og min stab utfører jobben vår. Noe må vi jo gi tilbake for fordelen av å delta i gode innkjøpsordninger og sentrale løsninger for administrasjon og markedsføring, mener jeg. Men friheten er stor. Vanskelig jobbmarked  Den friheten har jeg blant annet brukt til å satse på ungdom som med en arbeidsavtale fra meg har fått sin første deltidsjobb noensinne. Stine blir 18 år i november og kommer fra Re. Sigrid er helt lokalt fra Tolvsrød og må vente til våren neste år før det magiske 18-tallet dukker opp. Begge er i en aldersgruppe som nå om dagen sender massevis av søknader, men som opplever vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet.  Før sommeren ble det kjent at bare 34 % av NHO sine medlemsbedrifter skulle ha sommervikarer i år. Det er en stor nedgang fra 2022 der mer 52 % svarte de tok inn sommervikarer. Hvem går det utover? Særlig de yngste ungdommene. En aldersgruppe som først ble hardt rammet av nedstengte fritidstilbud og hjemmeskole under pandemien, og som da, sliter med å få seg jobb. Uten erfaring, ingen jobb. Uten jobb, ingen erfaring. En ond spiral.  Sigrid fra Tolvsrød og Stine fra Re, er glad for å ha fått sin første deltidsjobb som lørdagshjelp på Skousen. Stolt av deltidshjelpen  Derfor er jeg stolt over at vi har funnet rom for å gi to unge jenter en sjanse. En lørdagsjobb som gir to talentfulle jenter en mulighet. Litt lommepenger og mestringsfølelse. Jentene skal på sikt lære seg det som trengs for å håndtere kundene uansett hva slags spørsmål det handler om. Men nå i starten handler det om å drive kundepleie, steke vafler, servere kaffe – og sørge for at kundene blir sett.  Ellers står en av oss med litt mer kompetanse klar for å hjelpe deg i mål. En nyansatt deltidshjelp som til daglig studerer på Bakkenteigen har også fått plass på teamet. Eivind er 24 år, fra Solvang og tar en bachelor i fysisk aktivitet, ernæring og helse, og jobber her tilsvarende en 40 – 50 % stilling. Eivind har butikkerfaring fra tidligere, men har i høst hatt sitt første møte med akkurat denne bransjen.  Deltidshjelperne Sigrid, Eivind og Stine får god kompetanse ved å selge vaskemaskiner og andre hvitevarer på Skousen på Kilen. Lokal støttespiller  Lokalinteressen og støtten til lokalmiljøet er stor her hos oss i Skousen Tønsberg på Kilen.  Skousen Tønsberg er ivrig sponsor av Flint håndball og fotball, og jeg gleder jeg meg over å få være fast speaker på kampene til Flints beste håndballjenter. Den neste vaskemaskinen, kjøleskapet, komfyren, oppvaskmaskinen eller tørketrommelen kjøper du forhåpentligvis hos oss i Skousen Tønsberg på Kilen. For i tillegg til å få oppfylt dine konkrete hvitevarebehov til konkurransedyktige priser, bidrar du til lokale arbeidsplasser. Du bidrar også til at noen lokale idrettslag fortsatt kan få sponsorater som igjen gjør mye godt for ungdommen i lokalmiljøet vårt.  Og ikke minst, du bidrar altså til at to helt lokale, unge jenter får mestringsfølelse i sin aller første lørdagsjobb.  Stine, Kjell Roger og Sigrid bak kassen på Skousen Tønsberg. Tekst: Kjell Roger Skauen, Skousen Hvitevarer Tønsberg

Den en gang så populære quizen på Redningen starter opp igjen i et samarbeid med Lions Club og Flint. Quizlag på Redningen klar til dyst i 2019. Endelig er quizen tilbake på Redningen og det er det mange som gleder seg til. - Dette er en videreføring av quizen som ble arrangert på Redningen inntil for et par år siden. Den er nå et samarbeid mellom Lions Club Tønsberg/Sem og Flint AIL, forteller Geir Bøe som er medarrangør og klar til dyst igjen sammen med laget sitt. - Quizmaster er Svein Mathisen som er en lokal Flint-patriot, men det finnes alternativer som kan steppe inn når det ikke passer for Svein, legger han til. Quizen arrangeres i første omgang fire torsdager før jul; 17. oktober, 7. og 21. november og 5. desember. Spørsmålene spenner over et vidt spekter og bør treffe godt på generell allmennkunnskap, men quizen passer kanskje bedre for de som har noen år på baken enn de yngre, mener Geir. Det er nok mindre vekt på moderne film og musikk. Det var rundt 5-6 lag i sving ukentlig sist Redningen arrangerte quiz i restauranten på Vallø. Den gang var det Magnhild, som drev Redningen sammen med Herman, som var quizmaster. Da de to ga seg og overlot Redningen til Paulius, ble det stille en stund. Men nå er altså den tradisjonelle quizen tilbake igjen. Det koster ingenting å delta og det vanker en god premie til vinnerlaget - de får et gavekort på pizza fra Redningen. - Vi håper på flere nye deltakere. Det er bare å møte opp med et lag. Grensen er seks personer per lag. Man kan selvsagt komme alene, men da blir det jo litt tynt med diskusjoner rundt bordet, flirer Geir. - På den annen side finnes det alltids et bord med plass til flere. Så liker du å "quizze", hadde det vært hyggelig om du tok en tur innom Redningen på neste quiz som er 17 oktober kl. 19.00, inviterer han.

Ni år gamle Thea varmet opp med el-gitaren sin for et legendarisk hardrockband i Foynhagen i sommer - til stormende jubel fra publikum. Thea - ni år og snart rockestjerne. Foynhagen 2. august 2024. Det står ei lita jente alene på scenen og rocker Foynhagen med en gnistrende hvit el-gitar. Det lange lyse håret henger nesten ned til livet som på en ekte hardrocker og de små fingertuppene treffer presist strengene til tonene fra «The Final Countdown» av Europe og «Enter Sandman» med Metallica. Publikum måper - og klapper i takt. Hardrockbandet Uriah Heep fra 1970-tallet kan entre scenen i hagen til stormende jubel fra publikum. Thea og Uriah Heep El-gitaristen er 9 år gamle Thea Aronsson-Oftedal fra Olsrød. Det er ikke første gangen hun står på en scene, men det er første gangen hun varmer opp for rockelegender som Uriah Heep og et publikum på nærmere 800. Var hun ikke redd? - Jeg var ikke redd i det hele tatt, kanskje bare 1 %. Det var bare himla gøy, svarer Thea selvsikkert. Hun spilte med backing track, som det heter, og el-gitaren som hørtes fra scenen var kun hennes. Alle originalsporene med el-gitar var fjernet fra låtene hun spilte. Det låt helt proft og hun fikk mye skryt av gammelrockerne. - Gitaristen Mick Box var kjempekul. Jeg fikk et plekter av han og vi tok et bilde sammen før jeg gikk på scenen. Det var kjempegøy, sier Thea fornøyd. - Jeg hadde et eget backstage rom mens jeg ventet. Der var det et giga kjøleskap, to sakkosekker og en tavle til å tegne på, kan hun fortelle. Mer enn det kan ikke en leken ni-åring ønske seg. Mick Box, gitaristen i Uriah Heep, og Thea, fant tonen backstage. En ung el-gitarist Thea har øvd på gitarspill og strengeinstrumenter fra hun var bitteliten. Hun fikk en ukulele som ettåring, sin første gitar som fireåring og den hvite el-gitaren, litt mindre enn voksen størrelse, da hun fylte fem år. Siden har musikkinteressen og scenelivet skutt fart, med god hjelp fra far Johan og mor Kristin. -Thea øver mye, det kommer ikke av seg selv dette. Det handler om teknikk og øving, og hun har lært seg mange riff og låter utenat på gitaren. Nå holder hun på å øve inn The Best Of Times av Dream Theater, ett av Theas favorittband, forklarer pappa stolt. Metallica, Nightwish og Iron Maiden er andre favorittband, sikkert inspirert av pappa det og. - Thea er vant til å opptre, skyter mor inn. - Hun har spilt på konsert på kulturskolen og har deltatt i Talentiaden på Sandeåsen skole to ganger. Hun opptrådte også på Rockstream i Revetal i juni, og på Tønsbergdagen på torget. Johan, Thea og Kristin står sammen om Theas musikalske utvikling. Jahn Teigen følger med fra høyre hjørne. En liten kunstnerfamilie Den lille familien står samlet om Theas musikalske utvikling. Både mor og far er kunstnere. Kristin er tegner og Johan er skulptør. Som ung spilte også han el-gitar, der han vokste opp i Sverige. Han er en stor inspirasjon for Thea. Sammen jobber de to med å skape musikk og legge til el-gitar, trommer og tangenter som Thea spiller inn. Men musikk er ikke det eneste den musikalske jenta er opptatt av. - Jeg elsker å skrive og har skrevet en fantasyhistorie om Aurora og en om Luna Ravenna på 11 år, som snart er ferdige. Jeg liker også veldig godt å tegne, akkurat som mamma, legger hun til. Thea går i 4. klasse på Sandeåsen skole og det morsomste er å møte vennene på skolen. Favorittfagene er kunst og håndverk og gym, og da spesielt kanonball og stiv heks. Bordtennis er også veldig gøy, men det blir utenom skoletid. Det er fart i denne jenta her! Thea rocket scenen under oppvarmingen for Uriah Heep og drømmer om eget rockeband. Drømmer om eget rockeband I februar 2025 fyller Thea ti år og det pleier familien å feire med aktiviteter og felles moro hele måneden. Thea har store drømmer for framtiden. - Jeg drømmer om å spille i rockeband, men jeg kjenner ingen på min alder som kan. Jeg vil spille på så mange scener som mulig! Mulighetene står allerede for tur. 14. september spilte Thea el-gitar på Tønsberg Kulturfestival og lørdag 12. oktober skal hun spille på Barnas dag på torget i Tønsberg. Det bør du få med deg! Og hvem vet; kanskje står hun på scenen i Foynhagen med et eget rockeband om noen år? Enn så lenge kan du følge Thea på youtube.com/@TheaGuitar